Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Massetransport i Vestkorridoren

– Tilstanden til Oslofjorden er forverret. Hva vi gjør på landsiden, også relatert til massetransport, vil påvirke sjøsiden, skriver Trond Jerve (H), her under en ryddeaksjon på Hvalstrand.

– Tilstanden til Oslofjorden er forverret. Hva vi gjør på landsiden, også relatert til massetransport, vil påvirke sjøsiden, skriver Trond Jerve (H), her under en ryddeaksjon på Hvalstrand.

FOTO: PRIVAT

Skal Asker kommune og de andre kommunene i Vestregionen nå sine klimamål, må vi sikre at massetransporten går på fornybar biogass og ikke på diesel.

Klima og miljø har preget både valgkampen og Arendalsuka 2021. Ett område som har fått altfor liten oppmerksomhet, er de enorme mulighetene for utslippsreduksjoner fra massetransport. Ta Vestregionen, med betydelige utbygginger. For å nevne noen:

  • Ny tunnel under Oslofjorden og på E134.
  • Utvidet Kattås vannverk samt Oslos vannledning til Smestad.
  • E16 fra Bjørum til Skaret.
  • Ringeriksbanen.
  • E18
  • Bærumsdiagonal.
  • T-bane og boligutvikling på Fornebu.

Bare i Bærum alene snakkes det om 25 millioner kubikkmeter eller drøyt 35 ganger utfyllingen på Kadettangen.

Båtutlasting, molo, etablering av kunstig øy, utfyllinger langs sjøen eller masselagring lokalt er tiltak som vurderes for omtalte utbygginger, men hva som blir realitet etter politisk behandling og offentlige godkjennelser er uvisst. 

Det eneste som er sikkert er at massetransporten i Vestkorridoren vil skyte i været.

Tur retur for eksempel Drammen med diesel gir rundt 70–80 kilo CO2-utslipp. Flytende biogass reduserer dette med drøyt 80 prosent. 

For Asker kommune, som i sin vedtatte klimaplan har som målsetting at indirekte utslipp fra samferdselssektoren i 2030 skal reduseres fra 170.000 tonn til 95.000 tonn, er det avgjørende at eksempelvis tungtransport holder utslippene nede.

Som medlem av bygningsrådet i Asker var jeg med på å behandle reguleringsplanen for det nye biogassanlegget til Veas, et fantastisk eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. 

Avløpsvannet fra Asker, Bærum og Oslo gjøres om til verdifull flytende biogass med lav tiltakskost, teknologisk modent til bruk i tungtransport. Om biorest brukes til jordforbedring og CO2 til vannrensing, økes klimanytten opp mot 200 prosent sammenlignet med diesel. 

Jeg stilte derfor Vikens fylkesråd for plan, klima og miljø, Anne Beathe Tvinnereim (Sp), under Biogassbransjens arrangement i Arendal spørsmål om hvorfor det da ikke aktivt tilrettelegges for bruk av flytende biogass til massetransport i Viken.

Bransjeforeningen Energigass Norge har vært i dialog med flere politiske partier vedrørende foreslått økt CO2-avgift fra 590 kroner i dag til 2.000 kroner per tonn i 2030. Foreningen mener avgiftsøkningen må kunne settes av i eget bedriftsfond og kun brukes til miljøtiltak i bedriftens egen verdikjede, eksempelvis biogasskjøretøy.

Tilstanden til Oslofjorden er forverret, og regjeringen har oppnevnt Oslofjordrådet for å sikre nødvendige tiltak. Hva vi gjør på landsiden, også relatert til massetransport, vil påvirke sjøsiden. 

Samskaping mellom næringsliv, omkringliggende kommuner, lokalpolitikere, innbyggere og interesseorganisasjoner blir viktig. Viken fylkeskommune oppfordres til å bidra i denne viktige dugnaden.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.