Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Masseoppsigelser med et skuldertrekk?

– Argumentasjonen konsentreres rundt at det tidligere har vært kritikkverdige forhold innen bemanningsutleie. Det minner mer om mobbing enn om saklig meningsutveksling, skriver Tobias Finsnes (til høyre) i rekrutteringsbyrået Vicario i Sandvika. Her med en spansk arbeidstager ved en tidligere anledning.

– Argumentasjonen konsentreres rundt at det tidligere har vært kritikkverdige forhold innen bemanningsutleie. Det minner mer om mobbing enn om saklig meningsutveksling, skriver Tobias Finsnes (til høyre) i rekrutteringsbyrået Vicario i Sandvika. Her med en spansk arbeidstager ved en tidligere anledning.

Foto: Johanne Thorseth

Fagforeningene og partiene på venstresiden mobiliserer et stort engasjement der målet er å gjøre det ulovlig å leie inn arbeidskraft. 

I et debattinnlegg 16. september påstår Rune Larsen vi er mer opptatt av overskuddet enn av de ansatte som vil miste jobben. 

Ja, da forstår han i alle fall ingenting om hvordan det føles å ha ansvaret for 180 menneskers levebrød når dette trues av folk preget av mye ideologi og liten praktisk innsikt i hva bemanningsbransjen bidrar med.

Våre ansatte med helt vanlige faste stillinger og sikker inntekt blir jevnlig hengt ut både som løsarbeidere, billige, slumarbeidere og med annen nedsettende omtale. 

Deres faste stillinger blir lettvint omdefinert til løse av fagbevegelsen uten at det stemmer med virkeligheten, og argumentasjonen konsentreres rundt at det tidligere har vært kritikkverdige forhold innen bemanningsutleie. Det minner mer om mobbing enn om saklig meningsutveksling.

At fagbevegelsen jobber til fordel for tilstander der mine 180 kollegaer blir kanonføde, står uimotsagt, nærmest som en litt tilfeldig bivirkning. Attpåtil forventes disse nærmest å skulle være takknemlige for en så ærefull vei over i arbeidsledighetskøen. 

Det er helt forståelig at fagbevegelsen er mest opptatt av å kjempe for gode arbeidsvilkår for de som faktisk har en jobb å gå til. Men hvor er engasjementet for folk som ikke har jobb?

Kritikken rundt en påstått mangel på faglig utvikling faller på sin egen urimelighet. I Vicario har vi ansatte i administrasjonen med høy byggfaglig kompetanse, og nylig fikk en av dem mesterbrev, til stor glede og stolthet hos oss. 

Det gjør at vi kan gi våre medarbeidere faglig god oppfølging på byggeplassene. Vi hadde gjerne ønsket å være en opplæringsbedrift, men opplæringskontoret ønsker ikke å samarbeide med bemanningsbyråer. 

Ja, fordommene mot oss og våre ansatte er vi altså godt kjent med fra flere arenaer. I stedet får vi da jobbe videre med kursvirksomheten vi driver.

I 2019 hadde vi tre personer inne som utplassert fra voksenopplæring på Rud videregående skole. Disse tre var i en klasse med 12 elever, og de eneste tre som fikk fast arbeid etter fullført opplæring var de som hadde praksis hos oss. De jobber fremdeles i Vicario. 

Vi har ansatt 13 personer så langt i år gjennom tiltaket «Ung i jobb» som hjelper ungdom som har falt utenfor arbeidsmarkedet. Ettersom HR er vår viktigste kompetanse, så klarer vi å oppvise nødvendig tålmodighet, fleksibilitet og innsats til å få arbeidsforholdet til å fungere for alle parter. 

Ved å engasjere oss her gir vi noe tilbake til lokalmiljøet og gir folk får en sjanse til å vise at de duger til noe. Vi får en slags fadderrolle for folk som fagforeningene synes å ønske ditt pepperen gror. 

Hvor ofte har Larsen tatt med nyansatte kollegaer til Ikea for å kjøpe sengetøy og håndklær? Hvor mange leiligheter har han skaffet dem? 

Heller ikke Nav driver med slikt. Nei, vi trenger faktisk ikke hjelp fra fagbevegelsen eller Larsen til å lære oss hva som skal til for å gi folk en trygg og god jobb.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.