Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Massedeponering i Bærum

Lorangmyr på Avtjerna og Brenna er to alternativer for massedeponering i Bærum. – Planutvalgets flertall mener meget fortjenestefullt at Brenna gård kan spares og naturen bevares, skriver innsenderen.

Lorangmyr på Avtjerna og Brenna er to alternativer for massedeponering i Bærum. – Planutvalgets flertall mener meget fortjenestefullt at Brenna gård kan spares og naturen bevares, skriver innsenderen.

FN har utnevnt tiåret 2021–2030 til perioden for bevaring og restaurering av natur. Det bør influere på en del saker med stor betydning for naturen i Bærum.

Det vises til lederen i Budstikka 12. desember. Her drøftes fordeler og ulemper med lokal eller regional disponering/deponering av 25 millioner kubikkmeter stein. 

Avisen argumenterer for at Bærum kommune må finne lokale løsninger – av hensyn til miljøet og kostnader/verdiskapning. Problemet er at kommunen ikke kan hanskes med så mange og så store prosjekter samtidig.

Planutvalget i kommunen foreslår derfor å benytte Lorangmyr på Avtjerna også til andre prosjekter enn bare Ringeriksbanen, siden det anlegget ønskes utsatt minst fem år av Bane Nor og Jernbanedirektoratet, og siden E16 allerede har godkjent deponi i Nordlandsdalen i Hole.

Derved mener planutvalgets flertall meget fortjenestefullt at Brenna gård kan spares og naturen bevares. Her er registrert en av de største forekomster av dagsommerfugler på Østlandet, den viktigste indikator på høyt artsmangfold (ref. EEA/EU). 

Dette argumentet samt gjenbruk av Lorangmyr, som tidligere er benyttet som deponi, ser Budstikka bort fra i sine resonnementer. Derimot trekkes det riktig frem at regional transport vil generere mer CO2, og det nevnes et tall på 9.500 tonn. 

Om det er et tungtveiende argument, så bør det nevnes at byggingen av Ringeriksbanen ifølge Bane Nor vil generere utslipp av mer enn 1 million tonn CO2! Nesten like mye som Buskerud genererer på ett år. Mener Budstikka at det prosjektet derfor bør stoppes?

Bærum kommune skal revidere arealdelen i kommuneplanen neste år. Samtidig som FNs tiårige aksjon for naturen starter. Derved kan arealplanen behandles med det alvor den fortjener i kommuneadministrasjonen og blant politikerne og innbyggerne i kommunen.

Da vil det være naturlig å revurdere planen om å henlegge 100.000 kubikkmeter steinmasser som underlag for ny skogsbilvei (ikke turvei som det gis inntrykk av blant annet i Budstikka) innenfor markagrensen i Vestmarka, og Brenna gård og Lysakerfjorden kan beholdes uendret.

I planen må det også nedfelles en prioriteringsliste, der naturmangfoldet og hensynet til bevaring av natur gis forrang. Det vil kunne redusere effektene av regjeringens frislepp av kravene til dispensasjoner i plan- og bygningsloven.

I forbindelse med ovennevnte tiår må vern av skog i lavlandet intensiveres. Så langt ligger det langt unna målet om 10 prosent, og andelen produktiv skog enda lavere. 

I Nordmarka er arealet av naturskog (skog som ikke er flatehugget og replantet) under kritiske 10 prosent. De arealene ligger i tillegg ofte adskilt, slik at spredning av truede arter mellom disse vanskeliggjøres. 

Her må Bærum kommune som markakommune ta sitt ansvar og støtte opp om planene til Naturvernforbundet i Oslo Akershus, som har laget en fredningsplan med spredningskorridorer i et område på Krokskogen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.