Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Marmor, fyll og tuntrær

- «Ascher have sit nafn fra gammel tid af Aske eller Asketræer,» siterer innsenderen. Her fra Kirkeveien.

- «Ascher have sit nafn fra gammel tid af Aske eller Asketræer,» siterer innsenderen. Her fra Kirkeveien.

FOTO: KARL BRAANAAS

Frederik 5 av Danmark-Norge foretok norgesreisen sin i 1749 og besøkte blant annet marmorbruddene i Gjellebekk rett ved Asker kommune. 

Her ble det reist en marmorobelisk til minne om kongens besøk i gruvene, og flere tusen tonn marmor ble fraktet til København. Steinene skulle brukes til å bygge Frederikskirken i den danske hovedstaden. 

Gjellebekk-marmoren finnes også flere steder i Drammen og blant annet i rådhuset i Oslo.

Frederik 5 var et friskt pust etter pietismen. Han åpnet for teatrene og var sjøl til stede ved Holbergs komedier. Men det var et minus: Kongen gikk sjelden eller aldri til sengs alene, og han var stort sett påseilet. 

Fredrik var en populær konge blant danskene; han var den første av oldenborgerne som snakket dansk. Men Frederik hadde en mørkere side; kongen besøkte flittig vertshusene og bordellene. 

Ved siden av å ta for seg blant damene i disse etablissementene, fortelles det at han også fikk dem til å danse på bordene mens han pisket dem til blods. Han fikk fem barn med dronningen, like mange med yndlingselskerinnen Madam Hansen og ett barn med sin neste dronning.

Reisen som Frederik foretok til Norge, var det forskjellige skrivere som dokumenterte, noen i en slags dagbok, andre mer summarisk. 

Da de kom til Asker, står det i teksten: 

«Ascher have sit nafn fra gammel tid af Aske eller Asketræer, (…) og findes det allerstørste Asketræe i hele Præstegjeldet stående midt paa Schouum (Skaugum). Huus-Træe skulle være sacrificered for deres indbilte Hus Gud Nissen. En bonde ville heller miste en Koe eller Hest, end tillate nogen at røre hans Boe-Træe enten til en green at afhugge eller blad at afbryde.»

Arngeir Berg er tidligere lærer ved flere skoler i Asker og har skrevet flere bøker, blant annet «Trærnes magiske kraft».

Arngeir Berg er tidligere lærer ved flere skoler i Asker og har skrevet flere bøker, blant annet «Trærnes magiske kraft».

Tuntreet var symbolet på slekta og gardens liv. Tuftebonden eller nissen var avsindig sterk og passet på at alt gikk bra for seg på garden, og bonden måtte betale «leie» for å få bo i fred. 

Det var tuftegubben eller haugbonden som var den første rydningsmannen og la tuftene på garden. Og derfor måtte de ofre drikke til tuntreet.

Særlig var det viktig når det lakket mot midtsommer. Da var tida kommet for å ofre øl eller lignende over røttene til tuntreet. 

Alt dette står det mer om i den nokså ferske boka «Trærnes magiske kraft», men jeg kan av blygsel ikke røpe navnet på forfatteren.

Uansett tror jeg de fleste er enig med undertegnede i at det er bedre å ofre en del av drikkevarene til de underjordiske for å få et godt liv på garden enn å helle i seg alt selv slik som Frederik 5.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.