Kjære turgåer: Marka er ikke mora di.

PÅ TANUM: – Jeg fant følgende på min skogstur gjennom Tanumåsen: En tom brusflaske, plastemballasjen til en is, en handlepose, en snusboks og en tannpirker, skriver innsenderen. Her fra Tokerudutsikten på Tanumåsen.

PÅ TANUM: – Jeg fant følgende på min skogstur gjennom Tanumåsen: En tom brusflaske, plastemballasjen til en is, en handlepose, en snusboks og en tannpirker, skriver innsenderen. Her fra Tokerudutsikten på Tanumåsen. Foto:

Av

Søppel. En av de aller beste tingene med å bo i Bærum er de vakre turområdene som omkranser kommunen vår.

DEL

Da jeg var liten, var turorientering i skog og mark en fast post på søndagens program, og nå i voksen alder – med en stressende jobb og et liv som styres av kalenderoppføringer – er søndagsturene i Vestmarka av ukens høydepunkter.

Les også: Slik så stranden ut søndag morgen

Les også: Fylte 22 søppelsekker, dette fant de

Det finnes knapt noe bedre enn å pakke tursekken med kaffe på termos og en Kvikk Lunsj for deretter å begi seg ut på en frisk morgentur og nyte skogens ro, og det i flotte nasjonalromantiske landskap som har gledet Bærums innbyggere i lange tider.

Så hva i huleste tenker enkelte folk med?

I morges fant jeg følgende på min skogstur gjennom Tanumåsen: En tom brusflaske, plastemballasjen til en is, en handlepose, en snusboks og en tannpirker – en sånn stor en som er spiss i den ene enden og med tanntråd strukket over den andre. Et eller annet menneske mente at den fint kunne ligge igjen på stien hvor hunder eller grevlinger kanskje ville tråkke på den.

En annen person følte at en tom brusflaske ville ta seg godt ut i buskene ved Tokerudutsikten.

Og så er det deg som tenkte at den fargerike innpakningen til en iskrem ville være et vakkert tilskudd til engen oppe ved Tanum kirke.

Jeg vet ikke hvem dere er, og om dere bevisst la fra dere dette søppelet i skogen, bør dere håpe på at jeg ikke finner det ut heller.

I motsetning til Askeladden ser jeg ikke på søppel som spennende funn. 

Vet du hvor lang tid det tar for en flaske av plastikk å brytes ned i naturen? Rundt 450 år. En handlepose? Mellom 10 og 1000 år. Ølboksen du satte fra deg ved leirbålet? Minst 80 år.

Hvis du legger fra deg søppel i naturen og ingen andre plukker det med seg, vil altså utallige fremtidige generasjoner få bevitne hvor lite miljøvennlig og hvor lat den ignorante gruppen du tilhører er.

Ikke akkurat en fin arv å etterlate seg, er det?

Men enkelte av dere slipper billig unna takket være andre turgåere som tar med seg søppelet deres.

I dag var jeg en av dem, og det som skulle være en avslappende skogstur, ble i stedet til en tankesmie rundt hvordan man kunne forhindre at flere behandlet naturen som om den var moren deres.

(For ordens skyld: Det er ikke mødres jobb å plukke søppel, men det er nok flere av dem som føler de må rydde opp etter andre.)

Så hva kom jeg frem til?

Til tross for fokuset media har på utfordringene plastikk og forsøpling medfører, går beskjeden tydeligvis ikke hjem hos alle.

Senest forrige uke så jeg en tenåring som gikk langs stien ved Jong kaste en tom yoghurt-boks i buskene. Der lå den sikkert fint, tenkte han vel.

Og han er ikke alene; det regelrett flyter av plastikk langs turveiene og stiene i Sandvika.

Konsekvensene av å kaste fra seg ting her og der har vært så godt som fraværende, så her er hva jeg kommer til å gjøre neste gang jeg ser noen kaste søppel i naturen:

Jeg kommer til å rope «Hei!», dra frem mobilkameraet og ta et bilde av deg.

Om du ikke plukker opp avfallet ditt, leverer jeg bildet til politiet. Fordi forsøpling, uansett hvor uskyldig det måtte virke, er straffbart.

Og om du tror ingen kommer til å se ditt lille lovbrudd, vit at vi er mange som går turer i områdene rundt Sandvika og i Vestmarka både i helg og hverdag, så sjansen for at noen velger å konfrontere deg er stor.

Jeg kunne valgt å overse problemet. Jeg kunne valgt å tenke at «sånn er det vel i vårt moderne samfunn» og oversett plastikken som ligger i marka og ellers rundt omkring.

Men da hadde jeg ikke vært stort bedre enn dem som skaper problemet.

Mitt ønske er at de beste tingene med Bærum skal bevares for fremtidige generasjoner, enten om det er aketurer med barna på Sauejordet eller søndagsturer i vår flotte natur; skog og mark som mange steder – enn så lenge – ser helt uberørt ut.

Da er det langt fra noe hyggelig, hverken for meg eller mange andre av Bærums innbyggere, å se enkelte behandle hjemmet vårt som en stor søppelkasse og fullstendig ignorere våre verdier og tradisjoner.

Fordi en av våre største verdier som de aller fleste av oss setter enormt pris på, er nemlig naturen vi er heldige nok til å ha rundt oss på alle kanter. 

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Plukk opp etter deg, eller flytt herfra. Og om du velger alternativ nummer to, lykke til med å finne en kommune som godtar forsøplingen din.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags