Truede arter og hugst

GUL SNYLTEKJUKE: – Dette er en morsom art fordi den kun vokser på gamle rødrandkjuker som selv er nedbrytere på døde grantrær. En art som vokser på en art som vokser på en art! skriver innsenderen.

GUL SNYLTEKJUKE: – Dette er en morsom art fordi den kun vokser på gamle rødrandkjuker som selv er nedbrytere på døde grantrær. En art som vokser på en art som vokser på en art! skriver innsenderen. Foto:

Av

Marka. Truede og fredede arter av sopp, mose og lav er funnet i 17 gammelskoger i Oslomarka som skulle hugges i løpet av det siste året.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

Artskartleggingen ble utført som et pilotprosjekt av feltbiologer og frivillige for å undersøke naturverdier i skog som var meldt inn for hugst.

Les også: Gull i hjemlige skoger

Arbeidet ble utviklet og delvis gjennomført i Naturvernforbundet Oslo og Akershus av feltbiolog Siri Khalsa og skogvernkoordinator Thomas Krogh.

Det ble gjennomført artsregistreringer i 32 gammelskoger som skulle hugges. Fem av områdene var uthugd ved ankomst.

Hittil ukjente forekomster av rødlistede arter ble funnet i 19 områder, truede arter i 17 områder og sterkt truede arter i 5 områder. Funnene ble meldt inn til hugstselskaper og kommuner, og har ført til omfattende endringer av hugstplanene.

Funnene førte også til vern av et særlig verdifullt område i Bærum, i Eineåsen i Lommedalen, der grunneieren gikk inn for å verne skogen i bytte med erstatning gjennom frivillig vern-ordningen.

Gul snyltekjuke er én av mange arter som ble registrert i gammelskog i Oslomarka godkjent for hugst. Dette er en truet soppart og står oppført som sårbar (VU) på rødlista fordi den er avhengig av gammelskog.

Dette er en morsom art fordi den kun vokser på gamle rødrandkjuker som selv er nedbrytere på døde grantrær. En art som vokser på en art som vokser på en art!

En annen interessant art som ble funnet er grønnsko, en liten mose som vokser på døde trær i fuktige miljøer. Den er fredet etter norsk lov. Mosene er viktige å ta vare på fordi Norge antagelig har den største gjenværende europeiske forekomst av flere mosearter, spesielt de som bor på død ved i gammelskog.

Det ble også funnet lav i skjegg- og strylavslektene i Nordmarka og Bærum. Skjegg- og strylav henger praktfullt i hvite bunter på stammer og grener i gamle trær. De er gode indikatorarter for gammelskog.

Trær med mye «hengelav» gir gode betingelser for andre arter lav, insekter og fugler og er et tegn på god luftkvalitet.

Trær med rikelige mengder hengelav huser tre ganger flere insekter, edderkopper og sommerfugler. Fuglene nyter godt av insektene til føde og bruker de myke strendene i reirbygging.

Funn av truede arter i hugstmeldt skog peker på et behov for mer kartlegging av naturverdier i gammelskog i Oslomarka.

Skogbrukets egen kartlegging (MiS) innebærer i begrenset grad artsregistreringer. Ifølge NINA-rapport 1352 Evaluering av norsk skogvern 2016, er kartleggingen av mange artsgrupper i skog mangelfull i blant annet Oslo, Akershus og Oppland.

Gammelskog har et unikt mangfold insekter, lav, fugler, moser, sopp og pattedyr. Gammelskog har en naturlig variasjon med trær i alle aldersfaser. Døde trær er rike på arter, og en tredjedel av alle skogens arter (cirka 6.000) lever nettopp her.

Storfugl og tiur er blant mange arter som trives i gammelskog fordi de er avhengig av et stabilt skogsmiljø og plass til å drive leik.

Regjeringen har som mål å verne 10 prosent skog, og per i dag er cirka 4–5 prosent vernet. Det haster med å verne restene av gammelskog fordi:

  • Det er bare cirka 2,4 prosent av skog i Norge som er 160 år eller eldre.
  • Halvparten av artene oppført på rødlista er knyttet til gammel naturskog.
  • Tre fjerdedeler av den gamle naturskogen er erstattet med flatehugd plantasjeskog som medfører tap av naturverdier.
  • Dersom avvirkning av gammelskogen ikke bremses, vil den være borte i løpet av 50 år.
  • Den gamle naturskogen er fantastisk og huser et uvurderlig artsmangfold.
  • Skogen regulerer klima og lagrer karbon som redder oss fra klimaendringer.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Oslomarka er nærturområde for en fjerdedel av landets befolkning, men utgjør kun 0,4 prosent av landets areal. Dette gjør marka til landets viktigste område for friluftsliv, og viser at marka må ha spesiell beskyttelse.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags