Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Mange familier trenger hjelp

– Vi trenger økt politisk prioritering av arbeidet for barn og familier som sliter, skriver Torleiv Ole Rognum, som representerer KrF i Asker kommunestyre.

– Vi trenger økt politisk prioritering av arbeidet for barn og familier som sliter, skriver Torleiv Ole Rognum, som representerer KrF i Asker kommunestyre.

Foto: KARL BRAANAAS

Den kraftige økningen av meldinger til barnevernet i Asker under covid-19-pandemien krever politisk prioritering.

Barnevernet i Asker mottar vanligvis årlig rundt 800 meldinger på grunn av mistanke om at barn er utsatt for omsorgssvikt og mishandling. I mer enn 100 av tilfellene er forholdet allerede kjent for politiet. 

Fra nasjonal statistikk vet vi at seks av ti meldinger gjelder høykonfliktsaker, fire av ti er voldssaker, 11 prosent gjelder vanskjøtsel og 13 prosent mistanke om seksuelle overgrep. 

På landsbasis rekvirerer politiet årlig rundt 2.000 legeundersøkelser av barn på grunn av mistanke om vold og overgrep. Som gruppeleder i Den rettsmedisinske kommisjon, leser jeg mange av de 2.000 medisinske erklæringene i mishandlingssaker. Det er trist lesning. 

Barna kommer gjerne fra familier med store utfordringer. Jeg har tatt meg i å tenke at i mange av tilfellene er det ikke straffereaksjoner som trengs, men veiledning og praktisk hjelp.

En typisk historie kan være en gutt som forteller læreren at mor og far slår ham og søsknene. Guttens familie er innflyttere uten sosialt nettverk. Ved legeundersøkelsen blir det ikke påvist skader som skyldes påført vold. Blåmerker forsvinner raskt. Gutten er nå livredd for å bli tatt bort fra familien og bortforklarer det han sa til læreren. Og jeg tenker: Hva skjer videre med saken når den henlegges av politiet?

Omsorgssvikt, vold og overgrep er et betydelig helseproblem i barnealderen. Skadene som barna påføres i form av redsel, ydmykelse, grenseoverskridelse og psykisk belastning, kan medføre forandringer i arvestoffet deres. Disse «epigenetiske forandringene» kan gi nedsatt evne til å tåle stress. Nedsatt stresstoleranse kan gi lavere terskel for vold mot egne barn.

Barnevernet i Asker gjør en formidabel innsats. Vi er også heldige å ha mye frivillig innsats i arbeidet for barn, unge og deres familier. 

Det gjelder idrettsledere, speiderledere og ledere i menighetenes barne- og ungdomsarbeid, foruten barnehageansatte, lærere og «nabokjerringer» som ser barna som sliter og gjør noe med det.

Asker har også en avdeling av Home-Start Familiekontakten med 63 frivillige som yter støtte og veiledning til familier med utfordringer.

Basert på erfaringene mine som rettsmedisiner og mitt arbeid i Den rettsmedisinske kommisjon, skulle jeg gjerne se en oppdeling av barnevernet i et «hjelpebarnevern» og et «myndighetsbarnevern». 

Hjelpebarnevernet skulle bistå familiene uten at det innebar trussel om omsorgsovertagelse av barna.

I en del innvandrerkulturer er fysisk avstraffelse av barn en akseptert del av oppdragelsen. I Norge er det heldigvis forbudt å slå barn. Det vil de fleste innvandrerfamilier forstå og akseptere om man går i dialog med dem – uten å melde dem til politiet. 

Også i familier der rus og psykiske utfordringer er problemet bør hjelp prøves så langt det er mulig. Det vil kreve tett oppfølging og nok ressurser til avlastning og hjelpetiltak.

Jeg mener vi trenger økt politisk prioritering av arbeidet for barn og familier som sliter. Det arbeides med en ny barnevernslov, og pandemien er en vekker.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.