Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Malkenes og ytringsfrihet

BEKYMRET: – Realiteter som beskrives i avisene gjelder ikke bare Oslo-skolene, men sannsynligvis skoler over hele landet, skriver blant andre 33 lærere på Rud videregående skole.

Vi er mange i Akershus fylkeskommune som støtter Simon Malkenes.

Realiteter som beskrives i avisene gjelder ikke bare Oslo-skolene, men sannsynligvis skoler over hele landet.

Les også: Organisasjonskulturen i Bærum kommune

Les også: Frimodige ytringer vi skal være glade for

Debatten om ytringsfriheten for lærere i norsk skole raser i media, og flere faktorer blir lagt til grunn for at det oppstår umulige læringssituasjoner.

Blant disse kan nevnes inntakssystemet, mangelen på disiplin i klasserommet, manglende tillit til lærere og elevenes egen ansvarsfraskrivelse. Malkenes har allikevel fått refs, eller «tilrettevisning», som det nå kalles, på tross av at det eneste han gjorde var å sette en viktig skolepolitisk sak på dagsordenen.

En 17 år gammel elev skriver nylig i Aftenposten «Er det verkeleg sånn at lærarar i den norske skulen ikkje har lov til å fortelje om problema i ein klasse utan å risikere å få sparken?»

Dette burde vi jo kunne si et rungende nei til, men det kan vi altså ikke lenger. Det i seg selv burde være helt uakseptabelt både for lærere, skoleledere, politikere og egentlig folk flest.

Torstein Ulserød, jurist og ekspert på blant annet menneskerettigheter og rettssikkerhet, påpeker i Aftenposten 2. mai at endringene i regelverket som Stortinget vedtok i 2017 var basert på en forståelse av begrepet krenkelse hvor Djupedalutvalget blant annet la til grunn at «det er nok at episoden eller hendelsen fører til en subjektiv følelse av ubehag for den det gjelder for at det skal utløse det utvalget foreslår som en aktivitetsplikt for skolen».

Det er oppsiktsvekkende at politikere i Stortinget har fattet et vedtak på grunnlag av en slik forståelse av det viktige begrepet krenkelse.

Følelsen av ubehag vil alltid være subjektiv og individuell - og derfor aldri målbar.

Dessuten vil det å skulle prestere på skolen samtidig som man er i en sårbar ungdomsfase, typisk være forbundet med ubehag uten at det nødvendigvis har noe som helst med krenkende oppførsel å gjøre.

Opplæringslovens kapittel 9A praktiseres «på måter som trår grensene for læreres ytringsfrihet for nære», sier jurist og menneskerettighetsekspert Anine Kierulf til Utdanningsnytt 20. april.

Dette bør provosere ikke bare lærere, men også skoleledere.

Tidlig på 2000-tallet var det jo nettopp rektorene som klaget på manglende ytringsfrihet i skolen. Hvor er de nå?

Elevene er ikke tjent med å ha godt utdannede lærere som er redde for å si eller gjøre noe som «fører til en subjektiv følelse av ubehag», ei heller er de tjent med lærere som ikke tør yte åpen og saklig kritikk mot systemet i redsel for å få reprimande fra ledelsen eller bli oppfattet som illojale.

Den fryktkulturen blant lærere som Eivor Evenrud (Rødt) beskriver i Utdanningsnytt 18. april, er åpenbart en sannhet ved mange skoler, og dette må bekjempes med alle midler.

I den generelle delen av læreplanen heter det: «Lærernes viktigste læremiddel er de selv. Derfor må de tore å vedkjenne seg sin personlighet og egenart, og fremtre som robuste og voksne mennesker for unge som skal utvikles følelsesmessig og sosialt».

Det å fremtre som sterk og robust til enhver tid kan være utfordrende nok for en lærer, men uten tillit og støtte ovenfra blir det en umulighet for mange å stå med rak rygg i et klasserom å møte de utfordringene som ustanselig kommer.

Det er kanskje derfor legemeldt sykefravær i undervisningssektoren ligger godt over landsgjennomsnittet for andre type næringer.

Mange lærere uttaler at de har møtt den berømte «veggen» fordi de føler at deres stemme ikke blir hørt.

Malkenes har også nå møtt «veggen» og er sykemeldt, som et resultat av sitt mot.

Vi har en grunnleggende tillitskrise i norsk skole. Følelsen av maktesløshet gjør at for mange lærere blir sykemeldte, for mange lærere slutter og for få søker seg til et læreryrke hvor lønnsveksten er ekstremt begrenset og statusen fortsatt er lav.

Ytringsfrihet er en av de viktigste bærebjelkene i et demokratisk samfunn.

Det å begrense den for lærere, slik politikerne har sørget for i et vedtak på Stortinget - og som Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, pliktskyldigst viderefører, vil være en hindring, ikke en hjelp, for å trygge et trygt og godt skolemiljø for elevene.

Steffen Handal i Utdanningsforbundet har vært tydelig i sin kritikk av Søgnens nedtoning av betydningen av lærernes ytringsfrihet.

Vi oppfordrer nå Utdanningsforbundet til å samle alle fagforeningene i sin støtte til Malkenes og til fortsatt ytringsfrihet for lærere.

Sammen vil fagforeningene stå sterkere. Vi oppfordrer også lærere, skoleledere og politikere, ikke bare i Oslo, men over hele landet, til å markere sin støtte til Malkenes og til alle andre lærere som er modige nok til å bruke sin ytringsfrihet til å fokusere på viktige, om enn ubehagelige, realiteter i norsk skole.

Uten slike mennesker vil elevenes skolemiljø, som jo er sakens kjerne, ha mye dårligere forutsetninger enn det har i dag.

 

Rud videregående:

Teresa M. Lefebvre Almelid

Turid E. Hanssen Brambani

Shamas Butt

Steinar Christensen

Birgitte Elfving

Irene Gaarud

Henriette Knai Haugen

Jannicke Aasbø Heiberg

Berit Høvik

Mona Bergh Jansson

Monica Dale Kind

Espen Johan Klaseie

Unni Kurseth

Kjell Magne Kvasnes

Christer Larsson

Cathrine Listhaug

Jens Petter Ljødal

Live Maartmann

Diana Mandt

Nicolai Martinuzzi

Lise Rostad

Britt Jorun Ryttervoll

Idar Røsaker

Åse Hermundstad Sanner

Jørn Simenstad

Eldrid Skaar

Siv Slyngstad

Sylvi Anita Smellror

Ingeborg Madsen Sveen

Øivind Trandem

Magnus Andreas Trætteberg

Kenneth Vilming

Charlie Westrup

 

Stabekk videregående:

Daniel Ergo Biesenbaum

Tone Crowther

Benedicte Eyde

Ketil Førsund

Olga Gjerde

Siv Hagland

Per-Marius Haugen

Elisabeth Heuch

Mona Hveem

Mats Håkon Kristiansen

Kristin Moen

Sigrid Nordtvedt

Svein Arild Pettersen

Gunnar Rogne

Anne Rollag

Ingvild Rytter

Marianne Sandset-Hasic

Ann-Cecilie Siggstedt

Trude Solheim

Per Søvik

Ragnhild Vestli

Benedicte Wiik

 

Rosenvilde videregående:

Ellen Hillesøy

Eva Kosberg

Ellen Chr. Koszykowski

Frøydis Lysne

Jostein Saxegaard

Jo Helge Ansnes Schei

Eirik Sæther

 

Dønski videregående:

Ingrid Arnestad

Agnes Bøttcher

Bente Granaas Hansen

Marit Kristin Holm Hansen

Nina Hovland Moronski

Ines Øverland

 

Sandvika videregående:

Vivien Espeland Uggen

 

Eikeli videregående:

Reidun Marie Morberg

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.