Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Må bli et spleiselag på ekstraregningen

Arbeidene med Fornebubanen startet i 2020. Det er ingen vei tilbake, og prosjektet må fullføres.

Arbeidene med Fornebubanen startet i 2020. Det er ingen vei tilbake, og prosjektet må fullføres.

FOTO: KARL BRAANAAS

Problemene tårner seg opp for Fornebubanen. Ved byggestart i 2020 var kostnadsanslaget 18,5 milliarder kroner, i januar i år var tallet 21,5 milliarder. En ekstern kvalitetssikring som ble lagt frem 1. april, varslet at den endelige summen kan ligge på 26,4 milliarder, altså nær 8 milliarder mer enn det man trodde ville være prisen ved byggestart – og mer enn fem ganger det tallet som lå til grunn da den 8 kilometer lange T-banen mellom Fornebu og Majorstua ble vedtatt i 2013.

Mens kostnadene løper løpsk, går selve arbeidet tregere enn antatt. Mens man opprinnelig planla ferdigstillelse i 2027, konkluderer den samme kvalitetssiktingen med juni 2029 som et realistisk tidspunkt.

Det er mange og isolert sett gode grunner til overskridelsene og forsinkelsene. Prosjektet er stort og komplisert. Tydeligvis for stort og for komplisert for dem som har hatt ansvaret. At den tilnærmet totale mangelen på budsjettstyring må få etterspill, er åpenbart.

Nå er imidlertid veien videre for prosjektet viktigst. Hvordan man skaffer de pengene som må til for å komme i mål, aller helst i 2029. Å si stopp nå er utenkelig. Her er det ikke lenger noen vei tilbake.

Staten kan ikke sitte på gjerdet og se på at det skapes usikkerhet om fremdrift og fullføring.

Staten har så langt ikke engang villet diskutere et mulig spleiselag på ekstraregningen. Den siste tidens utvikling gjør det nødvendig å se dette i et nytt lys. Her snakker man om et prosjekt av betydelig nasjonal interesse. Staten kan ikke sitte på gjerdet og se på at det skapes usikkerhet om fremdrift og fullføring.

Vi forventer likevel ikke at staten tar ansvar alene. Selv ikke statskassen er bunnløs. Her må man i fellesskap finne frem til realistiske modeller. Som for eksempel at de som til nå har bidratt, også spleiser på ekstraregningen med andeler tilsvarende det de hittil har skutt inn. Vi merker oss at Obos – en av grunneierne som har bidratt på Bærums-siden – foreløpig ikke vil spytte inn mer en den milliarden selskapet har forpliktet seg til. Samtidig sier kommunikasjonsdirektøren at han ikke ser det som et alternativ å vrake prosjektet. Altså at bordet fanger. Det er et godt utgangspunkt.

På samme måte må man kunne forvente at grunneiere på Oslo-siden, som vil ha åpenbar nytte av Fornebubanen, bidrar i samme størrelsesorden som sine kolleger på den andre siden av grensen mot Bærum.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.