Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Lytt til dem det gjelder

– «Flinke folk» kan også gå på fest, og «avslappede» kan slite sosialt. Stereotypien er gammeldags, og jeg er usikker på holdbarheten, skriver Helga Fossberg Aulie.

– «Flinke folk» kan også gå på fest, og «avslappede» kan slite sosialt. Stereotypien er gammeldags, og jeg er usikker på holdbarheten, skriver Helga Fossberg Aulie.

FOTO: PRIVAT

Jeg har fulgt med på debatten i Budstikka om innføring av nærskoleprinsippet i Viken. Ett av debattinnleggene engasjerte meg både politisk og faglig. Som tidligere student av Rune Flaaten Bjørk på psykologstudiet ved Universitetet i Oslo kjenner jeg på ærefrykt idet jeg nå hopper inn i debatten.

Bjørk skriver at forskjellene i Bærum er enorme og henviser til familiers inntekt. Dette bestrides ikke. Jeg har selv vokst opp i Bærum og har fra oppveksten venner som hadde veldig forskjellige utgangspunkt. 

Stereotypier som omhandler «de flinke» og «de avslappede» elevene gjør vondt å lese. «Flinke folk» kan også gå på fest, og «avslappede» kan slite sosialt. Stereotypien er gammeldags, og jeg er usikker på holdbarheten.

Spesielt reagerer jeg på argumentene Bjørk bruker for å innføre nærskoleprinsippet. Han skriver at det er urettferdig at Jens og Lise, som kommer fra familier med lite ressurser, utkonkurreres fra nærskolen sin og videre at valgfriheten vår ikke er reell fordi de ulike forutsetningene våre bestemmer vår skjebne (min tolkning).

Det første argumentet er følelse av urettferdighet. Dersom Lise og Jens ikke får startet på sin nærskole fordi de utkonkurreres på karaktersnitt, kan jeg forstå at dette kan oppleves urettferdig. 

Opplevelsen av urettferdighet er individuell, og kan dreie seg om man føler man får det man fortjener eller ikke. 

Om opplevelse av urettferdighet skal tillegges vekt mener jeg vi må kunne si at alle, eller i det minste de fleste, vil oppleve det urettferdig å ikke gå på nærskolen sin. Dette er jeg usikker på om vi kan. 

Fra elevundersøkelsen grunnskolen av 2019 kommer det frem at 7,1 prosent opplever mobbing. Det finnes altså en andel som vi kan anta at ikke trives godt i det sosiale miljøet på skolen de går på og som dermed kanskje kan ønske seg et miljøskifte. 

Er det noe vi også vet fra forskning, er det hvor viktig sosial trivsel er for læring og skoleresultater. For denne gruppen vil det kanskje oppleves urettferdig å ikke få velge hvilken videregående de skal gå på?

Det neste argumentet til Bjørk handler om at vår reelle valgmulighet ikke eksisterer da våre forutsetninger, altså gener og oppvekstvilkår, allerede har bestemt hvordan det vil gå med oss. 

Jeg forstår rett og slett ikke hvordan dette kan være et argument for å innskrenke valgmulighetene ytterligere. 

I tillegg er det ukomfortabelt å lese hvordan forskning på korrelasjoner gjengis unyansert. Tankeeksperimentet om sædcellen til tross, dette kunne like gjerne vært et argument for fritt skolevalg og mulighetslikhet.

Viken er et stort fylke. De ulike kommunene har ulike utfordringer. Jeg har lest mange gode innlegg fra dyktige ungdomspolitikere, blant andre Herman Wersland i Budstikka 14. desember

Jeg håper politikerne lytter til dem det gjelder og møter deres utfordringer i stedet for å skape nye.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.