Vern Løkkeåsen og Engervannet

NATUROMRÅDE: – Løkkeåsen er nok hjem for nærmere 40 rødlistede sopper. Vannet og våtmarka innerst mot Blommenholm er et viktig hvile- og matsted for vadefugl på trekk, samt hekkeområde for «fastboende» fugler, skriver Naturvernforbundet i Bærum.

NATUROMRÅDE: – Løkkeåsen er nok hjem for nærmere 40 rødlistede sopper. Vannet og våtmarka innerst mot Blommenholm er et viktig hvile- og matsted for vadefugl på trekk, samt hekkeområde for «fastboende» fugler, skriver Naturvernforbundet i Bærum. Foto:

Av

Vi leser i Budstikka 27. november at Høyre og Frp mener at Bærum kommune er så gode til å ta vare på naturen at de derfor ikke vil melde inn Løkkeåsen og Engervannet som frivillig vern.

DEL

Når Terje Hegge fra Høyre videre argumenterer for at Løkkeåsen ligger så nær Sandvika sentrum at de « … ønsker det handlingsrommet vi kan ha for å se på områdets fremtidige bruk» viser han med all ønsket tydelighet at Bærums folkevalgte nettopp ikke er de beste til å ta vare på sine nærområder.

Les også: En oppgave for lokalpolitikerne

Les også: Vernekamp om skogkledd ås rett ved Sandvika

Les også: Nasjonale verdier i spill på Løkkeåsen

Vi har hørt sagt at Løkkeåsen ikke er verdifull for friluftslivet. Det er ingen som kan bruke det fordi det er så bratt. Men hør nå:

Kalklindeskogen i Løkkeåsen har internasjonal verdi. Skogtypen finnes nesten bare i Norge, og er en av de største og mest velutviklede kalklindeskogene våre. Den ligger i bratt og ustabil rasmark – derfor ingen turstier – med svært stor konsentrasjon av rødlistede/truede arter av sopp.

Fordi området er så bratt og utilgjengelig har det svært stor verdi som referanseområde for lite påvirket kalklindeskog. Kalklindeskogen er en utvalgt naturtype, og i Norsk rødliste for naturtyper 2018 er den oppført som sterkt truet.

Lind har svært vanskelig for å spre seg med frø på egen hånd. Det betyr at lindeskogene er svært sårbare for påvirkninger og at det ikke dannes nye områder med kalklindeskoger.

Men når treet faller over ende, kan det vokse nye skudd fra roten. Derfor kan lindeskogen være stort sett uforandret gjennom flere hundre år, og de eldste kalklindeskogene i Norge kan være 6.000-7.000 år gamle.

I Løkkeåsen er det en del spredte og storvokste lindetrær som ofte har store stokker, rester etter gamle stammer, og som antas å være flere tusen år gamle.

Løkkeåsen er nok hjem for nærmere 40 rødlistede sopper totalt og vurderes også å ha et stort potensial for rødlistede og sjeldne insektstarter knyttet til dødved, hule lindesokler, gammel eik og åpne rasmarkspartier. Opplysningene er hentet fra Miljødirektoratets nasjonale fagsystem for natur.

Engervannet er også sett på, av noen, som uviktig for friluftslivet, og det verserer mange ideer om hvordan man kan «utvikle» det. At vannet og våtmarka innerst mot Blommenholm er et viktig hvile- og matsted for vadefugl på trekk, samt hekkeområde for «fastboende» fugler, er tydeligvis ikke viktig.

Her observeres stadig sjeldne arter på gjennomreise. Senest for et par uker siden så vi lappfiskeand, som er svært sjelden. Engervannet med sitt innsig av saltvann ved høyvann, er også en sjelden naturtype, og viktig å bevare av den grunn alene.

Nå er det på tide at Bærums politikere, også de fra Høyre og Frp, er sitt ansvar bevisst og forstår hvilke umistelige verdier vi har kloss ved Sandvika by og går inn for et varig vern.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Tusen år gammel verdifull skog med umistelig artsrikdom er ikke noe man bytter ut for kortsiktig gevinst.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags