Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Liv til årene

De eldres behov varierer med den enkelte bruker, skriver Bente G. H. Slaatten, her med sin mor Judith Herlofsen (96).Foto: Privat

I dagligtalen eller politikertalen høres det ofte ut som at eldre er en homogen masse med like ønsker og behov. Det er definitivt ikke tilfelle. Alle er vi individer med ulike behov og preferanser uavhengig av alder. Det som imidlertid er felles er at den dagen vi trenger hjelp, forventer vi å få det. 

Den tryggheten må vi gi våre innbyggere. Hvem som gir hjelpen spiller ingen rolle, så lenge den svarer på akkurat mitt behov når jeg trenger det og leverer forventet kvalitet og standard.

Det er en myte at det offentlige alltid leverer bedre tjenester enn private. Det finnes mange eksempler på veldig gode offentlige tjenester og på veldige gode private, og det motsatte både i det offentlige og i det private. 

I mine over 20 år i ledende stillinger i helse Norge har sett jeg begge deler. Det kommunen ikke kan løpe fra, er ansvaret for tjenestene til innbyggerne, det å sette kvalitets – og kompetansekrav og standarder, organisere, lede og følge opp tjenestene.

Brukerens behov varierer fra de enkleste tjenestene som det å få tatt på seg en støttestrømpe hver dag, ha en trygghetsalarm eller tilrettelagt transport til ulike aktiviteter, til omfattende heldøgns pleie og omsorg for pasienter med flere diagnoser, sammensatte lidelser og omfattende behandlingsbehov. Og behovet for hjelp endrer seg over tid. 

De fleste bor hjemme hele livet og klarer det meste uten hjelp. Ensomhet kan være den største utfordringen mange ganger og det å forebygge konsekvenser av ensomhet bidrar både til livskvalitet og forebygger sykdom, samtidig som det er lønnsom investering for oss politikere. 

Gode transporttilbud, hjelp til å klare seg i hjemmet, sosiale aktiviteter som gode måltider sammen med andre, treningstilbud, kultur og turmuligheter er blant annet viktige virkemidler – fysisk aktivitet, god ernæring og sosial omgang er viktig for å forebygge alvorlig sykdom og svekkelse. 

Som eldre opplever du at venner og familie dør fra deg, og det å bygge ny omgangskrets er ikke lett. Boform kan gjøre det enklere, og her har vi politikere en oppgave. I en leilighet er det enklere å treffe naboen enn i en enebolig gjemt bak en stor tomt og hekk. Men ikke for alle – for noen er nettopp en hage ren terapi. 

Vi politikere må tenke helhetlig, forebygging og gi valgmuligheter. Det krever at vi har minst to tanker i hodet på en gang. De sykeste som trenger omfattende behandling og pleie, skal ha et godt, faglig forsvarlig tilbud ut fra sitt behov, ofte i sykehjem hvor sykepleie, medisinsk behandling, god ernæring, og stimulering står helt sentral. 

For dem som bor hjemme er individuelt behovstilpasset tilbud nødvendig både for å forebygge sykdom og ensomhet og sørge for optimal livskvalitet i hverdagen. Trygghet for at jeg får den hjelpen jeg trenger når behovet melder seg, er den viktigste forsikringen vi kan gi våre innbyggere.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.