Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Linjene må bevares og passasjen forbli åpen

PÅ STABEKK: Varaordfører og planutvalgsleder Ole Kristian Udnes (H) foran bokhandelen og kroa. – Det er flere alternativer mellom full bevaring og full sanering, skriver innsenderen.

I det siste har det blitt skrevet flere artikler om fortetning og senterdannelse ved Stabekk stasjon.

Det er uenighet om riving av to historiske bygninger (bokhandel og kro).

Les også: Bygg og bevar på Stabekk

Les også: En rivende utvikling

Historiske referanser er viktige for å skape forankring til et sted, og det kan gi økt livstrivsel når man er det bevisst; ikke bare for dem som bor her, men også for dem som skal flytte hit fordi det gjør stedet mer attraktivt når arkitekturen gjenspeiler flere trinn i utviklingen fra bondegård til lokalsenter som her er sakens kjerne.

Arkitekturprofessor Christian Norberg-Schulz (1926–2000) brukte betegnelsen genius loci eller «stedets ånd».

Hva er sentrale elementer i «Stabekks ånd», og hvilke av dem er i fare for å forsvinne eller misforstås?

Jeg har selv fundert over hvorfor de to bygningene ikke er symmetrisk plassert i forhold til omkringliggende bebyggelse (Stabekkhuset, jernbanen og stasjonsbygningen), men danner en vinkel med svak kurve mot vest.

Det er fordi de ligger langs den gamle kongeveien; den eldste veien vi har i Bærum mellom Lysaker og Sandvika.

Dagens trasé av Gamle Drammensvei går nord for Stabekkhuset og ble anlagt mye senere, cirka 1930. Den gamle veien gikk i en slak kurve forbi de to bygningene og inn på tunet til Østre Stabekk gård og var også gårdsvei fra denne gården til nabogårdene Lysaker, Store Stabekk, Høvik og Ramstad og husmannsplassen Myra ved Stabekk videregående. Opprinnelsen kan ha vært Store Stabekk.

Historien om traseen til den mer enn 350 år gamle veien blir borte fra kartet med et pennestrøk om de to omtalte bygningene fjernes som arkitektur.

Grep bør tas for å forhindre dette. Det er flere alternativer mellom full bevaring og full sanering.

For eksempel kan historien gjøres mer kompakt ved å bli del av de nye bygningene. Fysisk gjennom gjenbruk av elementer fra de gamle bygningene, symbolsk gjennom plassering og utvendig utforming i nye bygninger og fysisk/symbolsk gjennom linjer som overføres fra gammel til ny arkitektur på papiret.

Her er mulighetene mange med både gode og dårlige eksempler å sammenligne.

Jeg mener forslaget fra arkitekt Inge Lødner og Petter Kolstad (artikkel 15. mars) der linjene går langs den nye veien (fra 1930) og ikke den gamle veien (fra 1600-tallet), er en feilsitering av historien.

På Østre Stabekk gård bodde en gammel bondefamilie med slekt tilbake til Ramstad gård fra slutten av 1600-tallet. Etterkommerne bygget den eldste delen av den nåværende toetasjes hovedbygningen i cirka 1722, mens den andre delen ble bygget på starten av 1800-tallet.

En stor låve, et gammelt uthus og stabbur hørte til.

En av beboerne på Østre Stabekk gård på starten av 1900-tallet var fotograf Carl Frithjof Hansen.

Hans mange bilder på Østre Stabekk er tilgjengelig i Bærumsarkivet (Bærums biblioteks bildedatabase).

De viser hvordan gården var plassert på den tiden og hvordan bygningene var tilpasset det kuperte terrenget med veien som en kurvet akse som delte tunet i to.

Da Stabekkhuset som ble bygget i 1933, gjorde arkitekt og byggherre noe smart ved å plassere to av fløyene på samme sted der uthuset og låven lå, som gjør at denne kunnskapen fortsetter å leve.

Opprinnelig var det planlagt en åpen passasje der den gamle veien gikk, men den endte dessverre opp med å bli en gangvei gjennom bygget.

Når man sitter i Baker Hansens uteservering er man på en måte i midten av et gammelt gårdstun som setter tankene i spill.

Kan noe av denne følelsen opprettholdes og forsterkes i det som nå er på trappene slik at stedets ånd fortsatt blir værende på Stabekk?

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Mulighetene er til stede, men de kan også fjernes med arkitektens penn.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.