Legevakt etter afrikansk modell?

KRITISK: – Jeg føler meg nesten «hjemme» på legevakten i Bærum, hvor de tydeligvis opererer med noe som i Vest-Afrika kalles GMT – Ghana Maybe Time, skriver Judith Horntvedt.

KRITISK: – Jeg føler meg nesten «hjemme» på legevakten i Bærum, hvor de tydeligvis opererer med noe som i Vest-Afrika kalles GMT – Ghana Maybe Time, skriver Judith Horntvedt. Foto:

Av

Jeg er født i Afrika, og jeg føler meg nesten «hjemme» på legevakten i Bærum, hvor de tydeligvis opererer med noe som i Vest-Afrika kalles GMT – Ghana Maybe Time.

DEL

I Afrika tar man med seg niste, teppe og lesestoff når man skal til legen. Man er mentalt forberedt på at det vil ta tid.

Les også: Selger legehjelp uten kø

Les også: Positiv til flere helseaktører

Pasientrettighetsloven slår fast at pasienter har rett på øyeblikkelig hjelp.

Gjentatte ganger har artikler i Budstikka vist at Bærum legevakt sliter med å oppfylle denne paragrafen.

Kanskje man burde sette opp et skilt på swahili med teksten «wakisubiri daktari»? («Venter på en lege», ifølge Google Translate. Red.)

Lørdag 2. juni brakk mannen min armen nokså stygt. Den påfølgende uken var vi gjentatte ganger på Bærum sykehus, hvor besøkene på legevakten var en studie i tålmodighet, manglende informasjon, dårlige prosesser og manglende resultat.

Jeg vet at det mye å gjøre på sykehus og at arbeid må prioriteres, det forstår jeg.

Men når et gjennomsnittlig legevaktbesøk tar minst fire timer forteller det meg at systemet fungerer ikke bra nok.

En artikkel i Budstikka 13. juni 2016 gir oss inntrykk av at de ansatte på legevakten ser på pasienten som problemet.

Men når man oppsøker legevakt er det fordi man selv opplever situasjonen som akutt, og man skal ikke bli utsatt for mer stress på grunn av organisasjonsproblemer på helseinstitusjonen.

Problemet ved Bærum legevakt er flerfoldig:

1. Folk drar dit istedenfor til fastlegen fordi fastlegen ikke er tilgjengelig.

2. Den logistiske prosessen fungerer dårlig.

3. Holdningen blant personellet er tidvis dårlig.

Det er mange dyktige og hyggelige mennesker ved legevakten, så det er primært systemsvikten (punkt 1 og 2) som er hovedproblemet.

Legevakten har et prioriteringssystem, et såkalt triagesystem. Dette har til hensikt å kategorisere alvorlighetsgraden av skadetilfellene og prioritere deretter.

Men det hjelper ikke hvis prosessen bak ikke er designet for å følge opp, noe også legeforeningen påviste i en undersøkelse i 2011.

På legevakten i Bærum virker det som om alle skal gjøre det meste for alle pasientene. Men spesialisering må til.

Legevakten burde hatt en person som registrerte deg og sendte deg umiddelbart til neste person som tok en foreløpig prioritering.

Så kunne man bli sendt til et triageområde hvor en lege foretok den neste prioriteringen. En lege for rød kategori og en for oransje + gul.

Hver av legene bør ha et team som iverksatte bestillinger/utføring av oppfølging, som blodprøvetagning, røntgen etc. før pasienten blir sendt videre.

I dag ser det ut som det oppstår en intern diskusjon om pasienten skal videre på legevakt, som er kommunal, eller på akuttmottaket, som er statlig.

Det er i seg selv et kunstig skille som reduserer effektiviteten og reduserer informasjons- og kommunikasjonsflyten.

Legevakt og akuttmottak skal være én organisasjon hvor pasientlogistikk skal settes i høysetet.

Helsetjenester dreier seg ikke om lokaldemokrati, det dreier seg om å redde liv og ivareta helse. Ferdig snakket!

Man løser ikke problemer via et leserinnlegg, men det burde være lov å foreslå organisasjons- og prosessendringer.

Jeg vil tro at det i liten grad er penger som er problemet, men evnen og viljen til å tenke fleksibelt som må til.

Helsepersonellet må sette pasienten i fokus, og politikerne må fjerne det kunstige skillet mellom stat og kommune.

Som medlem av Frp vet jeg at vi er opptatt av at helse og omsorg skal fungere bra og levere gode tjenester til befolkningen.

I rike Norge tror mange at mer penger løser alt, men ikke nødvendigvis. Ved å jobbe smartere og å snakke samme språk vil vi kunne nå langt.

Det er viktig at samordning og samhandling fungerer på en best mulig måte. Det er et felles ansvar for politikere i Asker og Bærum samt helsepersonell.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Hvis man ikke tar denne oppgaven på alvor, rykker vi kanskje ikke gang frem i køen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags