Ingen skam å snu

FOLKESPORT: – I verste fall risikerer langrenn å klusse til sin status som bred, folkelig nasjonalsport, skriver innsenderen. Her fra Fossumstafetten i fjor.

FOLKESPORT: – I verste fall risikerer langrenn å klusse til sin status som bred, folkelig nasjonalsport, skriver innsenderen. Her fra Fossumstafetten i fjor. Foto:

Av

Pengejaget og prestasjonskravene fører langrennssporten inn i et ukledelig gravalvor.

DEL

Les alt innhold på Budstikka.no – 99 kr for to måneder.

Generalsekretær Erik Eide i Skiforeningen har et meget tankevekkende innlegg i Budstikka 28. november. Eide peker der på at alvoret i skiidretten utfordrer skigleden, og mener at langrennssporten må ta det enkle og mindre alvorlige tilbake, for ikke å miste seg selv.

Les også: Skigleden må sikres

Jeg tror han har et poeng.

De siste årene har norsk langrenn utviklet et ubehagelig preg av prestasjons- og pengejag, som har spredt seg fra landslagene og nedover.

Som Skiforeningens generalsekretær påpeker, er det barn som gruer seg til resultatlistene kommer. Andre barn er ikke med i det hele tatt, fordi familien ikke har råd til å henge med i en sport som blir dyrere og dyrere.

Profesjonaliseringen av langrenn de siste 30 årene, der vitenskapelige metoder for å øke prestasjonsevnen og medaljefangsten er blitt stadig viktigere, og hvor Norge har pumpet inn stadig større ressurser for å beholde hegemoniet, kan ha uheldige bivirkninger.

I verste fall risikerer langrenn å klusse til sin status som bred, folkelig nasjonalsport.

Flere av oss vanlige turgåere og skientusiaster som alltid har heiet frem våre beste løpere i internasjonale mesterskap, har de siste årene mistet noe av gløden.

Jakten på gull og heder tippet på et eller annet tidspunkt over i noe som minnet om en nasjonal besettelse, og det var landslaget som gikk foran.

Jo visst ble vi gode, men ble vi for gode? Med langrennsløperne i spissen er Norge blitt det eneste land i verden som har flere enn 100 gull-, 100 sølv- og 100 bronsemedaljer i vinter-OL.

Når de neste vinterlekene er ferdige i februar, har forspranget muligens økt enda mer. Og vi snakker altså om et bitte lite, veldig rikt land med fem millioner innbyggere.

Jeg vet at mange ler når jeg sier at det kanskje vil være en fordel for langrennssporten at Norge vinner litt mindre, men de får bare le.

En vedvarende sportslig dominans à la Norge i langrenn kan føre til inngrodde innsikter og smakløs arroganse, ikke ulikt det vi kjenner til fra politikk og næringsliv når makt korrumperer. Det er ikke nødvendigvis noe pent syn.

Det har heller ikke vært noe pent å se andre nasjoners forsøk på å frata Norge hegemoniet i langrenn.

Langrenn er blitt en sport der svært mange løpere i verdenseliten er tatt i doping, senest en skokk med russere. Finland, Østerrike, Italia og andre land har hatt sine dopingskandaler, og ingen forgiftet vel sporten noe mer enn tyskeren Johann Mühlegg.

Norge har vært forskånet fra å rammes av de verste dopingsakene, men det er ingen hemmelighet at landslagsmiljøet i sin jakt på gull og heder har latt seg involvere i medisinske eksperimenter som forsiktig fortalt kan sies å ha vært i gråsonen.

Når generalsekretæren i Skiforeningen – som er landets største og viktigste idrettsforening – advarer mot utviklingen i langrenn, er det grunn til å lytte.

Skiforeningen ble etablert i 1883, medlemmer derfra etablerte deretter Norges Skiforbund, spredte skisporten til resten av verden og tok initiativet til og kommandoen over det som senere ble Det internasjonale skiforbundet.

Skiforeningen er slik sett den viktigste forvalteren av norsk og internasjonal skihistorie. Dette er en sport som fra gammelt av ble anført av muntre amatører, men som nå er blitt tungt profesjonalisert og lider av et ukledelig gravalvor.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Det er neppe noen grunn til å drømme seg tilbake til en tid der alt var hygge og adspredelse, og toppidretten er av natur både ubarmhjertig og selvsentrert, men likevel: Litt mindre alvor i monitor, vær så snill.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags