Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Lakseberget gir muligheter

Slik ser Bærum kommune for seg en utfylling i sjøen ved Lakseberget mellom Sandvika og Blommenholm.

ILLUSTRASJON: BÆRUM KOMMUNE

Sjøen og strandsonen i Bærum er under press. Det er derfor viktig å ha et aktivt forhold til hva Lakseberget er verdt som helhet.

Undertegnede tar ikke her stilling for eller mot utbygging, men ønsker å belyse noen forhold til en mulig prosess videre.

I Budstikka 22. oktober presenterer Bærum kommune ved kommunalsjef Jannike Hovland og kommunaldirektør Arthur Wøhni helt nye planer, kanskje 1.300-5.000 boliger pluss inntil 427.000 kvadratmeter næring samt parkarealer. 

Planene er oppsiktsvekkende og bør få søkelys fra alle hold.

Ideen baserer seg på sprengstein fra E18 og Fornebubanen for fylling i sjø. Dette er teknisk håndterlig, med siltgardin i front som hindrer at sediment blander seg med sjøvann. Strømningsforhold og spørsmål knyttet til laks og fiskevandring samt båthavnen må utredes grundig.

Rolv Guddal, leder av Tanum krets av Bærum Høyre.

FOTO: PRIVAT

Statens vegvesen søker etter egnet deponi for sprengstein hvor Lakseberget kan være en brennhet lokasjon. Man kan regne med å få betalt, kanskje 50 kroner per løs kubikkmeter, som samlet kan bli cirka 50 millioner kroner for å motta kortreiste steinmasser. 

Dette representerer gevinsten ved ikke å transportere steinen til for eksempel Lier eller Avtjerna.

Gitt at Bærum kommune klargjør området for utvikling. Hva er det da verdt? Vi snakker om indrefileten av mulige boområder i Norge, i «Den hvite byen ved fjorden».

Svaret er det kun markedet som kan gi. Er det riktig av Bærum kommune på egen hånd å utvikle Lakseberget og Sandvika sjøfront, med alt det medfører av kostnader, ressurser og risiko? 

Mitt forslag er at kommunen utlyser en arkitektkonkurranse med tre til fire deltagere, med noen føringer, hvor vinnerutkastet bes priset av ansvarlige eiendomsaktører.

Eiendomsprisene har steget sammenhengende i over 20 år, og risikoen for svingninger må prises inn. Salgsverdien ved eksempelvis 4.000 boliger til 6–14 millioner per stykk beløper seg til rundt 40 milliarder kroner i dagens marked. Salg av eksempelvis 200.000 kvadratmeter næringsarealer til rundt 5 milliarder kroner.

Skulle svaret bli at private aktører bygger leilighetene for 4–8 millioner kroner per stykk, tilsvarende 24 milliarder kroner, inkludert fundamentering, infrastruktur og park, samt 4 milliarder kroner for næring, og er villige til å gi 15–20 milliarder kroner for utvikling og byggingen, vil Bærum kommune og politikerne bli tvunget til å ta frem kalkulatoren og tenke seg grundig om.

Hva er det da verdt? Vi snakker om indrefileten av mulige boområder i Norge.

Bærum kommune har en gjeldsgrad på rundt 60 prosent stigende mot 106 prosent i 2024. Dette kan være en mulighet til å avlaste noen av de fremtidige budsjettene og slippe å sitte med risikoen som nevnt ovenfor. 

Uavhengig av hvem som eventuelt utvikler Lakseberget, vil Bærum kommune som grunneier være premissleverandør for utbyggingsprosessene og ha god kontroll på utviklingen.

Hvorvidt det finnes politisk aksept for en så omfattende utbygging er uklart, men prosjektet ligger innenfor de knutepunktstrategier som Bærum Høyre styrer sin boligbygging etter.

En ting er sikkert, utvikling av Lakseberget og Sandvika sjøfront kan gi muligheter for mange.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.