Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Lærerne må løftes frem og få vaksine

– Med dagens smittesituasjon oppleves hverdagen for mange av oss lærere uforutsigbar og utrygg, skriver Heidi Stang, på vegne av klubben på Evje skole, avdeling velkomstklassene.

– Med dagens smittesituasjon oppleves hverdagen for mange av oss lærere uforutsigbar og utrygg, skriver Heidi Stang, på vegne av klubben på Evje skole, avdeling velkomstklassene.

Foto: Kine Thorsen

Nå er ikke lenger glasset halvfullt, men snarere skåltomt. I 14 måneder har lærerne stått i førstelinje for å ivareta elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. 

Uten andre smitteverntiltak enn Antibac og såpevann har vi med krum nakke og ufortrødent pågangsmot, men med frykt i sinnet, forberedt digital hjemmeundervisning og skolehverdager i ulike nyanser av gult, oransje og rødt. 

Vi har endret planer og opplegg fra en dag til en annen, vi har jobbet kvelder og helger og vært lojale mot bestemmelser, føringer og retningslinjer gitt fra sentrale og kommunale myndigheter. 

Fordi vi er ansvarsbevisste og pliktoppfyllende. Fordi vi er dedikerte og glad i elevene våre.

Etter at nedstenging var et faktum like før påske, er elevene nok en gang mer eller mindre tilbake i klasserommene. 

Lærerne har igjen en hverdag preget av frykt for smitte, angst for å smitte andre, redsel for å ta med seg smitte hjem, eller for at kohorten, eller trinnet, eller skolen, igjen må i karantene og koronatestes på grunn av et smitteutbrudd i elevgruppen eller kollegiet.

Med dagens smittesituasjon oppleves hverdagen for mange av oss lærere uforutsigbar og utrygg. 

Det er vanskelig å stå i jobb. Det er vanskelig å gjøre en god jobb. Mens helsepersonell og fysioterapeuter er vaksinert og godt smittevernsutrustet i møte med pasienter, står læreren i klasserommet, med opptil 15 elever av gangen, utrustet med en- eller tometersregel som er helt umulig å opprettholde. 

Eneste våpen mot smitte er såpevann og Antibac på allerede oppsprukne og såre hender. Det skal i rettferdighetens navn sies at vi nå har fått tilbud om bruk av munnbind, 14 måneder ut i pandemien, men helst ikke i undervisningen ….

Skolens ledelse har i alle disse månedene gjort sitt beste for å ivareta sin lærerstab, samtidig som de til enhver tid har måttet iverksette, følge opp, endre og kreativt tilrettelegge skolehverdagen til beste for elevene, ut ifra stadig nye direktiver og føringer fra myndighetene.

Det er laget beredskapsplaner for nesten ethvert scenario, og det jobbes 24/7 for å hele tiden tilrettelegge for og opprettholde et forsvarlig skoletilbud til elevene, og for å ivareta og trygge arbeidsforholdene for lærerne. 

Det er virkelig ingen enkel oppgave! Spesielt ikke når mangelen på lærere for å opprettholde kohortstørrelser er stor, og arealer for å opprettholde forsvarlig smittevern ikke er tilstrekkelig.

Nå er det på høy tid at lærerne løftes frem og får vaksine. 

Vi trenger lærere som føler seg trygge på jobb, som har mulighet til å samarbeide med hverandre på arbeidsplassen for å legge gode pedagogiske planer slik at elevene får den undervisningen de har krav på, og som kan være der for elevene når, og fordi, de trenger oss, uten å være redd for smitte.

For at ikke skolesystemet skal kollapse grunnet stadig flere sykmeldte lærere som er psykisk og fysisk utslitt, må vi nå stilles først i vaksinekøen. Nå er det vår tur.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.