Guttekoden var likestilling

GODE RESULTATER: Pappene på Jar i Bærum får skryt for å være viktig del av forklaringen på gode skoleresultater for gutter i grunnskolen. Dette fordi fedre deltar aktivt i hjem-skole-arbeidet og konfliktløsing. FOTO: JOAKIM S. ENGER

GODE RESULTATER: Pappene på Jar i Bærum får skryt for å være viktig del av forklaringen på gode skoleresultater for gutter i grunnskolen. Dette fordi fedre deltar aktivt i hjem-skole-arbeidet og konfliktløsing. FOTO: JOAKIM S. ENGER

Av
DEL

LederDet er befriende å kunne trekke frem de viktige individene «engasjerte og aktive fedre» på kvinnedagen 8. mars. For denne uken er det slått fast gjennom praktisk erfaring, målinger i nasjonale prøver og også gjennom forskeroppmerksomhet på de gode skoleresultatene ved Jar skole: Når både pappaer og mammaer engasjerer seg i barnas skolehverdag – og pappaer deltar aktivt i FAU og stiller som klassekontakter for barna og deres kamerater på lik linje med mammaer – Fedrene får skryt for at guttene gjør det bra på denne skolen.

Aktive fedre (og mødre) i barns skolehverdag er en viktig delforklaring på at guttene faktisk i øyeblikket ligger et lite hakk foran jentene i målbart læringsnivå ved Jar skole – der snittet riktignok er høyt for både jenter og gutter. Dette er helt spesielt i landssammenheng, der «guttegåten» jo har ridd norsk skole i årevis: Hvorfor henger guttene etter?

Sammen med «litt strenge lærere» og fem andre definerte underpunkter fra skolen i Bærum Øst er dette viktig, praktisk lærdom om hva som skaper gode læremiljøer for barna.

Det er befriende å kunne trekke frem aktive fedre på kvinnedagen.

Positive spiraler forsterker seg også gjerne: Lærere finner arbeidsglede i å jobbe i klasserom der elevene generelt er mottagelige for pedagogikken og der samarbeidet med hjemmene er systematisk og godt – også om utfordringer som alltid vil være der. Slik lettes rekruttering av dyktige lærere.

– Når fedrene er aktive, responderer guttene, uttalte professor i pedagogikk Thomas Nordahl i Budstikka tirsdag.

Vi vil gå lenger: Hele læringsmiljøet både for små gutter og små jenter nyter godt av positivt engasjerte og i praksis likestilte foreldre som gjerne også er vant til prosjektarbeid og konfliktløsning i sitt arbeidsliv.

Bakgrunn:

På de fleste områder er vi best på likestillingen – unntatt ett

Generasjonen som nå har barn i skolen er den første som finner pappaperm og deling av både meningsfulle og mer belastende hverdagsoppgaver som oppdragere selvsagt.

Noen vil gjerne problematisere behovet for godt skole-hjem-samarbeid med utgangspunkt i at ikke alle elever vil være like heldige med sine foresattes kunnskaper eller evne til å forstå samtiden. Selv om en andel elever behøver tilrettelegging, bør man ikke forkaste verdien av samarbeid med likestilte hjem der mor kan være trener på fritiden og far sitte i FAU.

Livet henger enkelt sagt sammen, for oss alle. Faren ved eksempelvis å overlate all leksehjelp til SFO, er at både barn og foresatte mister en viktig innsikt, relasjon og forståelse for barns liv utenfor hjemmet. Timer brukt med og for barna, også slitsomme timer, er vel verdt investeringen.

Guttekoden ser ut til å være: Likestilling og konkret engasjement.

Flere innlegg på kvinnedagen:

Budstikkas lederartikkel 8. mars 2019



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags