Likestilling skjer lokalt

ARTIKKELFORFATTER: Hilde Hvaal Durban er kvinnepolitisk ansvarlig i Bærum Høyre.

ARTIKKELFORFATTER: Hilde Hvaal Durban er kvinnepolitisk ansvarlig i Bærum Høyre. Foto:

Av

En meget klok dame med lang erfaring fra likestillingsarbeid og kvinnekamp har inspirert meg til å sette likestilling på agendaen i kommunestyret i Bærum.

DEL

Hun heter Astrid Nøklebye Heiberg. Astrid mener at de viktigste endringene for mer likestilling skapes i hverdagen der man er.

Man må påvirke på de arenaene man har tilgang til. For likestillingen skjer i det små. I hverdagen, på jobben, i skolen, i lokalsamfunnet og i frivilligheten.

En av mine arenaer er lokalpolitikken. Jeg stille derfor to spørsmål i kommunestyret tidligere i uken. Det ene omhandlet en kjønnsnøytral tittel og det andre handlet om vold mot kvinner.

I dag er det rundt 120 kvinnelige toppledere i norske kommuner som hver dag kalles mann gjennom sin stilling som rådmann. Også i Bærum bruker vi denne tittelen.

Stortinget vedtok i fjor en ny kommunelov. Der går det frem at den nye tittelen på kommunenes øverste sjef for administrasjon bør være kommunedirektør. Det er en sterk oppfordring til kommunene om å bytte tittel. Den nye loven trer i kraft til høsten når de nye kommunestyrene konstituerer seg.

Jeg synes det ville kledd Bærum å gå inn for en mer moderne tittel. Med tittelen kommunedirektør, kvitter Bærum seg med en stillingstittel som knytter toppsjefen kun til det ene kjønnet. Jeg stilte derfor spørsmålet om Rådmannen vil følge den sterke oppfordring om å bytte tittel til kommunedirektør når den nye kommuneloven trer i kraft. Både rådmannen og ordføreren var positive til endringen.

Les flere innlegg om kvinnedagen

Når kommunestyret får dette til behandling, håper jeg at jeg får med meg kommunestyret til å vedta en kjønnsnøytral tittel for kommunenes øverste sjef for administrasjonen.

Det andre temaet jeg tok opp var vold mot gravide. Mellom to og fire prosent av gravide blir mishandlet hjemme, men det antas at det er mørketall. Helseminister Bent Høie innførte i 2014 nye retningslinjer hvor han påla jordmødrene å spørre de gravide om de er eller har blitt utsatt for vold.

To år senere initierte og finansierte Sanitetsforeningen en undersøkelse blant jordmødre i svangerskapsomsorgen. Undersøkelsen viste at 1 av 10 jordmødre aldri spør den gravide om vold. Kun 4 av 10 gjør det alltid. Det var særlig to årsaker som ble nevnt som forklaring til at de ikke spurte:

1. Manglende kunnskap og kompetanse om oppfølging av svaret

2. Kommunen mangler rutiner for hva som skal skje og gjøres dersom den gravide bekrefter vold

Kommunene oppfordres til å ha rutiner for hva som skal skje om man får et «ja» til vold. Dessverre er det langt fra alle kommuner som har det. Jeg stilte derfor et spørsmål om Bærum kommune har klare rutiner på hvem som har ansvaret for hvilke prosesser og hva som skal skje, dersom en gravid kvinne svarer ja på dette spørsmål.

Heldigvis fikk jeg et godt og utfyllende svar som gjorde at jeg føler meg trygg på at kvinnene får den støtten de fortjener. Selv om ønsket og målet selvfølgelig er at ingen gravide kvinner utsettes for vold.

En trygg og god svangerskapsomsorgen er viktig for kvinner i Bærum. Jeg vil derfor også trekke frem det viktige tekstvedtak Høyre fikk gjennomslag for i handlingsprogrammet. Vi ønsker at alle helsestasjoner er kjent med det fødselsdepresjonsforebyggende selvhjelpsprogrammet «Mamma mia». Tilbudet bør informeres om til alle gravide kvinner i Bærum. Dette vil gi en ekstra støtte for gravide kvinner i Bærum.

Om vi alle gjør endringer på de arenaene vi er, vil vi oppnå et mer likestilt samfunn. La oss jobbe sammen om dette. Gratulerer med kvinnedagen!

Flere innlegg:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags