Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kunne en privat utvikler gjort det samme?

– Det var ingen nåde: Vi måtte bygge om og sette tilbake til original stand. Er det likebehandling mellom private og kommunale byggeprosjekter i Bærum? skriver styreleder i Bærum Næringsråd, Einar Schultz, som sto i spissen for et prosjekt på Lagåsen.

– Det var ingen nåde: Vi måtte bygge om og sette tilbake til original stand. Er det likebehandling mellom private og kommunale byggeprosjekter i Bærum? skriver styreleder i Bærum Næringsråd, Einar Schultz, som sto i spissen for et prosjekt på Lagåsen. 

Foto: KARL BRAANAAS

I en kronikk 23. april raser Venstres Eirik T. Bøe mot kommunen hvor han selv er leder av planutvalget.

Bakgrunnen er at kommunen som tiltakshaver, i forbindelse med rehabilitering av den vernede gården Presterud gård på Bekkestua, har revet av panelene på hovedhuset, visstnok uten å ta nødvendige vernehensyn.

På denne bakgrunn etterlyser Bøe en paneldebatt, med utgangspunkt i at vernede bygg bør ha et vernekrav som planlegges, godkjennes og etterleves av tiltakshaver og ansvarlig søker.

Som eiendomsutvikler, blant annet med erfaring fra rehabilitering av bevaringsverdige bygg, tror jeg en slik paneldebatt kan være nyttig, men kanskje med et litt annet utgangspunkt.

Jeg tror det er mange utviklere, både private og profesjonelle, som har strevd med å oppfylle kommunale kulturvernkrav i forbindelse rehabilitering av gamle bygg. 

Undertegnede har selv blitt omtalt i Budstikka for noen år siden i forbindelse med Lagåsen-prosjektet, da vi ikke bygget i henhold til kommunens krav. 

Planutvalgets leder Eirik T. Bøe (V) har kritisert blant annet rivingen av det utvendige panelet på Presterud gård på Bekkestua.

Planutvalgets leder Eirik T. Bøe (V) har kritisert blant annet rivingen av det utvendige panelet på Presterud gård på Bekkestua.

Foto: Knut Bjerke

Ironisk nok var det også her snakk om paneler, dog innvendig i et privat soverom, ikke utvendig på et allmennyttig bygg. 

Den gang var det ingen nåde: Vi måtte bygge om og sette tilbake til original stand. Vi syntes ofte at kravene var for detaljorienterte og altfor strenge i forhold til effekt/resultat. Heldigvis hadde vi profesjonelle rådgivere og økonomisk ryggrad til å etterkomme kravene, men det er det ikke alle som har. På vegne av dem må jeg innrømme at jeg reagerer på den virkeligheten som Bøe beskriver.

Når jeg nå leser om Presterud gård, som jeg forstår er formelt vernet gjennom plan- og bygningsloven, så får jeg en ubehagelig følelse. I vedtaket i formannskapet som godkjente oppstart av planleggingsfasen, står det blant annet:

«For å sikre gjennomføring i tråd med vernebestemmelsene vil kommunen ved Eiendom samarbeide med vernemyndighetene i planlegging og gjennomføring av rehabiliteringsarbeidet». 

Spørsmålene er da: Har tiltakene blitt planlagt og deretter godkjent av rette kulturvernmyndighet? Har dette skjedd etter samme krav som man benytter overfor private utviklere?

Denne saken kommer i tillegg til det jeg har lest i Budstikka om saksbehandlingen i forbindelse med ombyggingen av Kommunegården, hvor det ble klart at kommunen selv ikke hadde tatt tilstrekkelig vernehensyn i planleggingen.

Er det likebehandling mellom private og kommunale byggeprosjekter?

På vegne av alle private aktører som har opplevd kommunens saksbehandling i rehabiliteringsprosjekter, vil jeg gjerne dreie vinklingen mot det jeg tror mange er mer opptatt av, og åpne denne paneldebatten med noen spørsmål:

Er det likebehandling mellom private og kommunale byggeprosjekter i Bærum kommune?

Eller mer presist:

Ville en privat utvikler kunne gjort det samme som kommunen som utvikler har gjort, på Presterud gård?

Og: Dersom en privat aktør hadde gått frem slik det er beskrevet i Budstikka, ville planutvalgets leder fortsatt ha reagert med en kronikk i lokalavisen, eller ville han sikret seg bedre styring og benyttet andre reaksjonsformer overfor tiltakshaver?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.