Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kulturminneraseringen i Vollen

– Ut fra fotodokumentasjon av rivningsprosessen å dømme er det stort sett bare pinneved igjen etter at gravemaskinene hadde gjort sitt, skriver innsenderen om arbeidet på det tidligere Nygård-bruket ved Jonasmyra i Vollen,

– Ut fra fotodokumentasjon av rivningsprosessen å dømme er det stort sett bare pinneved igjen etter at gravemaskinene hadde gjort sitt, skriver innsenderen om arbeidet på det tidligere Nygård-bruket ved Jonasmyra i Vollen,

Foto: CARL LUDVIG KJELSEN

Skaaret eiendom lot nylig gravemaskinene snakke for seg på det over hundre år gamle tidligere Nygård-bruket i Vollen, før han ble konfrontert med det i et oppslag i Budstikka 11. februar. Det er en sak om en utbygger som tar seg til rette, og som bør få etterspill.

Reguleringsbestemmelsene for området, nylig døpt Bringebærhagen, sier at planens hensikt er å «legge rammer for utnyttelse av området til frittliggende småhusbebyggelse i kombinasjon med bevaring av verneverdig bebyggelse, …»

Planen legger strenge begrensninger for ombygging eller tilbygg på bygninger som skal bevares i hele den aktuelle området (pkt. 2.7.). Videre fremheves parsellen med det nå raserte våningshuset spesielt (parsell 17), og at det skal dokumenteres at hensyn og tilpasning til kulturmiljøet blir ivaretatt (pkt. 2.9).

Skaaret sendte 14. mai i fjor en søknad, ført i pennen av Boxs arkitekter, om å få dispensasjon til å flytte våningshuset, der de blant annet anførte: 

«Den beste løsningen som peker seg ut er en demontering av eksisterende bebyggelse og gjenoppbygging av boligen på en ny grunnmur litt lenger nord på eiendommen – i samspill med eksisterende verkstedbygg. Det gi en bevaring av bevaringsverdig bebyggelse i en kontekst …». 

I søknaden lover man også at «Viktige detaljer og mest mulig av materialene skal bevares ved gjenoppbyggingen.»

Fylkeskommunens fagavdeling presiserer i en uttalelse 14. august i fjor at flytting vil være i strid med stedets status som lokalt kulturminne, og mener at saken bør behandles som en planendring. Et lokalt kulturminne kan som kjent ha høy verneverdi lokalt. 

Senere, i e-post av 20. oktober 2020, understreker samme fagavdeling at en dispensasjon i vesentlig grad vil være i strid med reguleringen. 

Likevel velger kommunens utvalg for plan- og byggesaker, uten noen annen kort begrunnelse enn en «avveining», å gi dispensasjon for flytting av boligen (3. november 2020).

Overfor Budstikka ordlegger Per Ottar Skaaret på en helt annen måte enn de fine ordene i dispensasjonssøknaden, gjengitt ovenfor. Han sier at huset var uten isolasjon og råttent, og at det derfor «ikke [er] noe utgangspunkt å snakke om», siden huset skal bygges opp igjen etter gjeldende tekniske krav (Tek 17). 

Videre at han har tatt vare på «en hel haug» med detaljer fra huset. Ut fra fotodokumentasjon av rivningsprosessen å dømme, delvis gjengitt i Budstikka, er det imidlertid stort sett bare pinneved igjen etter at gravemaskinene hadde gjort sitt.

Etter min vurdering er dette et kalkulert spill fra Skaarets og Boxs arkitekters side, som bør kvalifisere til et lengre opphold i utvisningsboksen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.