Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kultur, korona og krise

– Det har liten mening å snakke om at kulturen skal være tilgjengelig for alle når resultatet blir at den ikke er tilgjengelig for noen, skriver Steinar Juel.

Foto: KARL BRAANAAS

I Budstikka 8. september kommenterte Bærums kulturhussjef Morten Walderhaug innlegget jeg hadde 5. september. 

Der stilte jeg spørsmålstegn ved at forestillinger også med bare én eller to på scenen, blir avlyst, og viste til at andre scener, for eksempel Latter, kjører standup-forestillinger til tross for publikumsbegrensningen på 200. 

De gjør det ved å ha flere forestillinger. I innlegget pekte jeg på at man eventuelt kunne øke billettprisene.

Walderhaug viser til at det ikke er kulturhuset som avlyser, men artistene og deres agenter, og mye på grunn av «et potensielt inntektstap så lenge begrensningene er på 200 plasser». 

Selv om jeg kan ha pekt i feil retning når det gjelder avlysninger som har skjedd, antar jeg det vil være mulig for kulturhuset å ha dialog med artistene og deres agenter om hva som bør/kan gjøres fremover.

Publikumsbegrensninger kan komme til å vare i lang tid. For å få økonomi i forestillingene må prisen være et sentralt element. De vanlige økonomiske sammenhenger gjelder også innen kultur- og underholdningssektoren. Økt knapphet på populære forestillinger gjør det mulig å ta høyere pris.

I samme avis spør Budstikka også kulturminister Abid Raja, som var på besøk i Bærum, hva han synes om høyere billettpriser. Han var ikke begeistret, ut fra et sosialt perspektiv, og viser til at fellesskapet vil stille opp med midler som trengs.

Nei, ingen liker at prisene blir høyere, men når alternativet er ingen eller færre forestillinger, og det er sterk begrensning på antallet publikummere, blir dette et pussig argument. 

Det har liten mening å snakke om at kulturen skal være tilgjengelig for alle når resultatet blir at den ikke er tilgjengelig for noen. 

Det er heller ikke særlig rimelig at andre skattebetalere skal være med å betale for at jeg en kveld skal kunne more meg med for eksempel Pernille Sørensen. Den moroa bør jeg betale selv.

Jeg kjenner ikke til støtteordningene for kultursektoren, eller om det kommer noe nytt i statsbudsjettet om en snau måned. Men generelt blir det feil hvis støtte skulle gjøre at artister avlyser, og ikke anstrenger seg for å være aktive. 

Dette er jeg er selvfølgelig klar over at Walderhaug ikke har noe ansvar for, men kanskje kulturministeren kan plukke opp poenget.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.