Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kritisk mangel på sykepleiere i Bærum

Stein Stugu påpeker at Vallerhjemmet hadde størst underdekning i Bærum.

FOTO: JOAKIM S. ENGER

En revisjonsrapport som nå skal behandles i kommunestyret (20. mai) viser klar underbemanning på sykehjemmene i Bærum. Særlig kritisk er mangelen på sykepleiere.

I 2019 var det rundt 25 prosent færre sykepleiere på våre sykehjem enn planlagt, hele 60- 70 årsverk. Det planlagte tallet er heller ikke høyt. Sandnes brukes som sammenligning, og Sandens har vesentlig høyere dekning av sykepleiere enn vi har i Bærum.

Konsekvensen er at både samlet antall ansatte og kompetansenivå blir lavere enn ønsket. Noe som også kan illustreres ved at andelen ufaglærte er vesentlig høyere i Bærum enn i Sandnes.

Rapporten gir viktig informasjon og er spesielt interessant i forhold til alle dødsfallene på Vallerhjemmet. Vallerhjemmet hadde størst underdekning av ansatte blant alle sykehjem i Bærum, hele 13 prosent. Andel sykepleiere var også der bekymringsfylt lav, 25 prosent lavere enn kommunens mål.

På Vallerhjemmet er det 72 årsverk fordelt på 160 stillinger. Så mange små stillinger som dette må bety, kombinert med lav generell bemanning, må gjøre opplæring i en kritisk situasjon svært vanskelig. Granskningen Bærum kommune nå holder på med rundt tragedien på Vallerhjemmet må vurdere om sykehjemmet var dårligere rustet enn andre sykehjem i møte med pandemien.

Den lave dekningen av sykepleiere i Bærum er i stor grad selvforskyldt. Blant sykepleiere er Bærum, ifølge revisjonsrapporten, kjent som en lite attraktiv kommune å jobbe for. Dette forsterkes av et kraftig press for ytterligere rasjonaliseringer. Som det sies i rapporten: «For å unngå budsjettoverskridelser tas det inn «billige» ufaglærte i stedet for helsefaglig kompetanse som gjerne koster mer». Og Bærum klarer å spare, vi har lavere kostnader pr. plass enn de fleste sammenlignbare kommuner. Som NHO Service og Handel sa i en rapport i fjor; Bærum er bra på effektivitet, men dårlige på kvalitet.

Det er flere årsaker som trekkes frem som gjør at Bærum synes som en lite attraktiv arbeidsplass for sykepleiere, men også for helsefagarbeidere. Det er lite rom for faglige fellesskap. Mye praktisk arbeid pålegges de som er ansatte for å pleie fordi støttefunksjoner i stor grad er rasjonalisert bort. Stort arbeidspress og trange budsjettrammer gjør rekruttering vanskelig. Kommunen har reduserte kvelds- og nattillegg sammenlignet med Oslo. Vikarer har ikke ønsket kompetanse.

Revisjonen konkluderer med en anbefaling om at det gjennomføres tiltak «for å bli en mer attraktiv arbeidsgiver overfor sykepleiere og helsefagarbeidere». Dette må konkretiseres. En plan bør i alle fall inneholde vesentlig opptrapping av antall stillinger. Den faste bemanningen må dekke opp for forventet fravær uten at det må hentes inn vikarer. Vikarer som likevel må brukes må ansettes i kommunen. Det må sikres godt rom for utvikling av faglige fellesskap og faglig utvikling.

Og til slutt, fortjener ikke de som jobber med helse egentlig høyere lønn?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.