Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kriminalomsorg på bristepunktet

– På Ila er det 124 plasser, 67 av disse er forvaringsplasser. Likevel er det 97 innsatte med forvaring på Ila, skriver innsenderne.

– På Ila er det 124 plasser, 67 av disse er forvaringsplasser. Likevel er det 97 innsatte med forvaring på Ila, skriver innsenderne.

Foto: KARL BRAANAAS

Vi ser dem ikke, hører dem ikke og tenker vel ikke på dem. Men de er på vakt døgnet rundt, året rundt; for oss og vår trygghet.

De er i Ila fengsel og friomsorgen i Sandvika, og de jobber under stadig hardere press. Hvor lenge kan kriminalomsorgen håndtere budsjettkutt og underbemanning?

Kriminalitet må vi leve med. Helt vil vi ikke klare å forebygge og bekjempe den. Men vi skal også leve med de kriminelle som har gjort opp for seg. De som har sonet, som har vært inne på Ila og sonet en straff, og som er tilbakeført til samfunnet – blant oss.

Ila fengsel og forvaringsanstalt ble i 2002 forvaringsanstalten for menn i Norge. Før 2002 var de sikringsanstalten. På Ila er det 124 plasser, 67 av disse er forvaringsplasser. Likevel er det 97 innsatte med forvaring på Ila.

Kriminalomsorgen får ikke mindre å gjøre, men den får mindre penger å løse det kritiske samfunnsoppdraget med. Dermed blir det større press på de ansatte, som ikke blir flere.

Da forvaringsinstituttet ble innført i Norge, ble det stilt krav til forvaringsanstalten om at innholdet og tilbudet til de forvaringsdømte skal være betydelig mer omfattende enn til dem med tidsbestemt straff. Programvirksomhet og innhold i soningen krever kompetanse og midler.

Det er eksempler på forvaringsinnsatte som er løslatt av tingretten i Sandvika, mot anbefaling fra fagmiljøet, fordi den dømte ikke har mottatt et adekvat tilbud under soning. Hvordan kan dette skje, med en kriminalomsorg som har høstet internasjonal oppmerksomhet og anerkjennelse?

Svaret er pinlig enkelt: Retningsblinde budsjettkutt som de siste årene har fratatt kriminalomsorgen en kvart milliard kroner i driftsmidler.

Effektivisering er argumentet regjeringen i vinter har brukt i et forsøk på å omorganisere kriminalomsorgen – over hodet på de ansatte. Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) har pekt på at det ikke er mer å hente, og har fått støtte fra et flertall i Stortingets justiskomité. Den sier, som forbundet, at omorganiseringen er ment som et sparetiltak.

Representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV retter flengende kritikk mot et forslag, og en regjering, som fører en politikk som raserer kriminalpolitikken. 

Sammen med Fremskrittspartiet har de avvist omorganiseringen, og vil dermed påføre regjeringen nederlag når saken går til avstemming 16. februar. 

Og i løpet av våren skal regjeringen legge frem en stortingsmelding om kriminalomsorgen. Vi er spent på hva som kommer. Vi er klare for å slåss for å gjenreise den internasjonalt anerkjente norske kriminalomsorgen. Det handler mest av alt om økt bemanning.

Trygghet koster. Regjeringen har sviktet kriminalomsorgen, både de ansatte og innsatte – og samfunnet. Det er ikke mer å presse ut av de ansatte. Hverken de eller vi tåler flere kutt nå. 

Tvert imot trenger vi å erkjenne de store utfordringene regjeringen har bragt kriminalomsorgen opp i. Og vi må alle å anerkjenne innsatsen de ansatte legger ned – for vår trygghet. I det skjulte, i det stille.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.