Kontakt med vannet

I Budstikka 22. mars står det at motorveibroen i Sandvika kanskje fortsetter å eksistere. Det har for så vidt blitt snakket om det lenge, så rent byplanleggingsmessig får kanskje ikke tunnel under Sandvika den effekten man håpet.

I den sammenheng begynte jeg å fundere litt på «kontakten med sjøen» som alle ønsker for Sandvika. Er det en naturlov at det er dette blir byens beste område?

Kanskje. Men jeg tenkte litt på Oslo sentrum. De har Aker Brygge, Akershuskaia, Operaen, Sørenga. Alt dette er sterkt oppgraderte og fine områder, men så mange som har det som favorittsteder i Oslo, er det kanskje ikke. Antagelig mest turister. 

Det er jo ikke boliger med størst folkeliv der, på grunn av priser. De mest populære utestedene ligger helt andre steder, på Grünerløkka eller Solli/Frogner avhengig av smak.

Drammen har fine områder mot vannet, men da ut mot en elv. Nettopp en elv har vi i Sandvika også, svingete og i «kontakt» med en ganske stor del av sentrum. Sandvika sentrum er ganske flatt, og med alle bygningene må man være ganske nærme sjøen for å få kontakt med den, selv uten broen. 

Den beste siktlinjen er nettopp elve-«gata» ut mot fjorden. Akkurat som byene fra Tønsberg og nedover har populære bryggeområder, tipper jeg at Sandvikselva har flest meter med gunstige fortøyningsmuligheter. 

Og der Tjuvholmen og Sørenga er populære badeområder, så har Sandvika allerede et enda mer populært område, Kadettangen. Stupetårnet har på rekordtid blitt symbolet på byen – sorry, Rådhuset.

Å satse enda mer på Sandvikselva kan man gjøre med en gang. Men aller siste nytt om områder ut mot elva er at politikerne aktivt har bestemt seg for å fortsatt ha eiendomsmegler i en av førsteetasjene. Fint at kontorpersonalet har fin utsikt, da.

Jeg har ingen bastante svar på hva som er best for Sandvika innen de rammer som er mulige, men det kan være greit å diskutere visse vedtatte sannheter.