Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kommunestyret er en sikkerhetsventil

Denne tomten på Båstad er én av tre hvor forslagsstiller krever saken sin behandlet av kommunestyret.

FOTO: KARL BRAANAAS

«Ikke en oppgave for kommunestyret», konkluderer Budstikka 15. april om tre reguleringsendringssaker som Asker kommune har behandlet i snart to år. Uten å forstå at redaksjonen dermed glipper substansielt i pressens samfunnsoppdrag om å gå makten etter i sømmene.

Vårt firma er én av de tre tiltakshaverne som er taktisk gruppert av kommunedirektøren som tre kranglefanter som ikke vil ta et nei for et nei. Det eneste vi har til felles er at vi mener at et avslag er i strid med kommuneplanen og ønsker en individuell etterprøving.

Reguleringsplanen fra 1997 er en ordinær plan med fem enkle objektive bestemmelser og noen tomtedelinger, vedtatt i en tid med rikelig tilgang på billige tomter i Asker.

Kommuneplanen fra 2018 er en moderne plan. Bakgrunnen for fortettingsbestemmelsene er blant annet at kommunen skal kapitalisere på allerede utbygd infrastruktur som vei, vann og avløp. 

Vår eiendom i Nedre Båstad vei er definert innenfor boligkategori B, område med videre fortettingspotensial, i motsetning til kategori A, som anses ferdig utbygd. Tomten er en kolle på 2,7 mål med én boenhet. Vi har søkt om fradeling av én tomt på rundt 1.100 kvadratmeter, mens minstekravet er på 700 kvm. Kommuneplanens paragraf 4.2 slår fast at planen gjelder foran eldre reguleringsplaner ved motstrid.

Alle objektive kriterier ivaretatt. Søknaden fremsto i tråd med gjeldende politisk retning. Trodde vi.

Spesielt for plan- og bygningsavdelingen i Asker kommune er at makten bak all boligbygging er samlet over ett frokostbord. Som Budstikka har skrevet om tidligere, er kommuneplansjefen (ansvarlig for alle nye reguleringsplaner) og fagsjefen for delesaker (ansvarlig for alle fortettingssaker) samboere. I seg selv kanskje ikke et problem. Men når kommuneplansjefen også var sjef for Båstad-planen i 1997, og fagsjef for delesaker er saksbehandler for vår sak, blir relasjonen relevant.

Saken ble sendt til bygningsrådet med en knusende saksinnstilling: Saken må avslås fordi intensjonen bak den kortfattede 97-planen må forstås som et mål om å unngå fortetting. En gammel, ikke-nedskrevet, sterkt begrensende intensjon, som troll av eske. Kommuneplanens bestemmelser ble elegant kamuflert i et hundretalls sider som politikerne ble presentert.

Det krever et våkent bygningsråd for å avdekke drukningstaktikk. Rådmannens krystallklare råd om å avslå ble avgjørende, og søknaden ble klubbet ned i løpet av tre minutters saksbehandling.

Politikk har konsekvenser for enkeltskjebner, enten man skal bygge seg verandabod eller bolig. Jeg håper Budstikka fortsatt vil følge tiltakshaveres kamp innenfor plan- og bygningsfeltet, selv om avisen nå har bekjentgjort en ny iver etter å flytte makt fra våre tillitsvalgte til et fåtall byråkrater.

Politikere er mennesker, og mennesker kan gjøre feil når de bare har ett forsøk. Derfor er kommunestyret en viktig sikkerhetsventil i det politiske landskapet på vegne av oss tiltakshavere.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.