Høyre forholder seg til Stortingets vedtak om at det skal være tre nivåer på den demokratiske styringen i Norge.
Nok en gang opplever vi at regioner (på samme måte som kommunereformen) utenfor hovedstaden løper fortere enn det vi klarer lokalt.
Vil du svare på dette innlegget? Send inn leserbrev her
Trøndere fra nord og sør har allerede bestemt seg for å slå seg sammen i en stor region, og mange av kommunene gjør det samme og ser at en grense som forsvinner gir mulighet til å tenke nye storkommuner.
Kommuner på grensen mellom Vestfold og Buskerud deler seg. Statsråd Jan Tore Sanner var tydelig på årsmøtet i Asker Høyre: Det er ingenting i reformen som er i veien for at vi spør om endringer vi mener er det beste for innbyggere i vår region og vår kommune.
Men, hva gjør vi med smultringen rundt Oslo, vårt kjære Akershus?
Relativt nyvalgt i fylkestinget kjenner jeg på paradokset hver dag. 22 kommuner i en ring rundt Oslo, og kun to av kommunen er på vår side av tigerstaden.
Hvordan forholder vi oss til Østfold og Buskerud, men kanskje også Oppland og Hedmark?
Staten har allerede ti ulike måter å organisere sine regioner på, alt fra Nav med 17 (ja, her er Akershus og Oslo sammen) til helse med 4 og skatt med 5.
Les også: Bærums ordfører vil danne felles fylke med Oslo
Les også: Askerfolk lite lystne på Bærum
Les også: Den viktige nabopraten
Les også: Forstår Oslo-skepsis til felles fylke
Hva er det i realiteten vi diskuterer i reformene?
Med den bakgrunn og innsikt som jeg opparbeider meg, så handler begge reformene om hvilket Norge vi etterlater til generasjoner etter oss.
Regionreformen er i enda større grad en miljø-, kunnskaps- og effektiviseringsreform. I produktivitetskommisjonens andre rapport lagt frem 22. februar er det satt opp fire analyser om arbeidsproduktiviteten i Norge.
Analysen viser at fortsetter vi som i dag, må vi i 2055 ha et skattenivået på 68 prosent. Det er kun ved å heve arbeidsproduktiviteten i privat og offentlig sektor at vi kanskje kan få til å beholde dagens skattenivå.
I debatten i fylkestinget mandag 14. mars påpekte varaordfører Lars Salvesen at regionreformen er en demokratireform.
Her er vi etter min mening ved kjernen i problemstillingen både i regionsreformen og lokalreformen. Klarer vi som lokal- og regionpolitikere å være nær nok til det lokale til å fange opp signalene, men samtidig sette en retning for demokratiet for de kommende generasjoner?
Du har valgt oss som dine representanter i demokratiet, det er viktig at vi sammen finner ut av dette.
Kunnskap er makt, desto mer kunnskap du har, desto bedre kan du mene noe om hva du tror er best for deg og dine.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Jeg er en stor tilhenger av å la debatten preges av gode tall og gjerne hva de betyr for deg og meg. I større grad enn nå ønsker jeg meg derfor fremover bedre analyse av hva vi får for skattepengene våre.
Vi må vite mer om tallene for å kunne ta stilling til fordeler og ulemper ved en reform. Jeg tror på trenden i produktivitetskommisjonens rapport, men hvordan ser den ut i Akershus og Asker, og hvordan blir den hvis vi slår oss sammen?
Jeg vil og jeg håper du også vil begynne å sette deg inn i hva du betaler i skatt og hva du får igjen, ikke bare til deg, men til det samfunnet du bryr deg om. Produktivitetskommisjonen har sagt sitt, reformene kjører prosesser frem til juni, desto mer vi vet, desto bedre blir debattene og dermed beslutningene.