Før sommerferien skal de fire kommunestyrene i Asker, Bærum, Røyken og Hurum bestemme om de ønsker en kommunesammenslåing mellom én eller flere kommuner.
Vil du svare på dette innlegget? Send inn leserbrev her
Det kalles en kommunereform, men hva skal reformeres? Fra enkelte politiske hold er det skapt et inntrykk av at om bare kommunene slås sammen, så løses alle problemer.
Kommunegrensene er ikke problemet i dag. Det er samarbeidet mellom fylkene Oslo og Akershus som må løses først.
Les også: Asker kommune og sammenslåing
Les også: Si stopp til hva?
Les også: Alene eller sammen?
Les også: La kommunene i fred
Det ideelle er at Oslo og Akershus blir ett fylke. Da ville problemet med skolekretsene vært løst, og vi hadde nok hatt bane til både Fornebu og Rykkinn.
På samferdselsområdet er det helt nødvendig med samarbeid over dagens fylkesgrenser. Det er dette fylkesproblemet våre ordførere bør søke å løse med å bruke sin innflytelse til å påvirke kommunalministeren. De burde jo kjenne hverandre godt.
Kommunens utfordringer løses ikke med kommunesammenslåing. Alt tyder på at det er å starte i feil ende.
Skal vi ha tre forvaltningsnivåer? Storting og regjering må bestemme seg for hvilke oppgaver fylkene og eventuelle regioner skal ha ansvar for.
Les flere artikler på Budstikka.no/debatt
Så får vi se på hvilke oppgaver som blir igjen til kommunene.
Derfor må fylkene reformeres først. En sammenslåing av fylkene Oslo og Akershus vil ha mye større betydning for Bærum kommune enn noen kommunesammenslåing vil få.
Politikerne må avklare hvordan den eventuelle nye storkommunen skal styres og hvordan lokaldemokratiet skal bli ivaretatt.
Skal vi beholde formannskapsmodellen, eller skal det innføres kommunal parlamentarisme? Skal kommunestyret delegere makt og myndighet til flere by/kommunedelsutvalg?
Over 20.000 arbeidstagere og til sammen rundt 200.000 innbyggere i de fire kommunene venter på en avklaring om administrasjonen sentraliseres til et sted eller skal fordeles rundt i den nye storkommunen.
Disse spørsmålene må avklares før det kan tas en avgjørelse.
Skal det være en folkeavstemning, eller skal beslutningen fattes av de nyvalgte kommunestyrerepresentantene; som ikke ville tilkjennegi sitt synspunkt på kommunesammenslåingen før kommunevalget?
Fagforbundet er opptatt av de tre F-er: Fakta, Frihet og Folkeavstemning.
Alle fakta om konsekvensene ved en sammenslåing må være kartlagt og gjort kjent før innbyggerne skal ha frihet til å være med å avgjøre saken i en folkeavstemning.
Det har til nå vært avholdt noen kafémøter, hvor noen hundre mennesker har vært til stede. Det meldes fra disse møtene at det har vært liten entusiasme for sammenslåing.
Det påstås at en ny telefonisk undersøkelse skal det gi nok informasjon om innbyggernes standpunkt til at en politisk beslutning kan tas. Det er ikke tilfelle.
Noen politikere påstår til og med at det er for innviklet for Bærums innbyggere å ta stilling til en kommunesammenslåing i en folkeavstemning. Det å si ja eller nei blir for vanskelig for innbyggerne i Norges best utdannede kommune.
Da partiene ikke ville diskutere sammenslåing før kommunevalget, må folkeavstemning være et krav i den viktigste saken i Bærums mange hundrede års historie. Ikke minst for at avgjørelsen skal ha legitimitet.