Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kommunen mister tilsynsretten med private barnehager

Ville et statlig tilsyn i Molde avdekket forholdene i barnehagen i Røyken, spør Anders Skrede.

Foto: PRIVAT

I 100-Meterskogen barnehage i Åros har foreldrene varslet om få ansatte og høyt utbytte. I 2016 alene bevilget eier seg selv 2,5 millioner. Saken viser at det klart er behov for bedre kontroll med pengebruken i private barnehager. Likevel kan tilsynssaken som nå starter i Røyken bli kommunens siste.

Dagbladet kunne nylig fortelle om fortvilte foreldre som har varslet om dårlig bemanning ved 100-Meterskogen barnehage i Røyken. Saken er senere fulgt opp i Budstikka og Røyken og Hurums Avis. Foreldrene trodde barnehagen hadde dårlig råd, helt til de undersøkte regnskapene og fant 16 millioner kroner i utbytte og godtgjørelser de siste ti årene. Saken er ikke enestående.

Risenga barnehage (Asker), Månestråle barnehage (Oslo), Akasia-barnehagene (Bergen) og Gnist Trøa (Trondheim). Dette er kun noen av eksemplene på tilsynssaker som har avdekket grådige barnehageeiere. Felles for dem alle er at måten barnehagene driftes på utgjør en risiko for barna.

Slik det er nå, må foreldrene ta affære før kommunen reagerer

Forskning viser at noe av det viktigste for gode barnehager er nok voksne på jobb, små barnegrupper og høy faglig kompetanse. I «risikobarnehagene» går derimot ikke pengene til bemanning og kompetanse, men til eierne selv.

Likevel gjennomføres det ikke systematisk tilsyn med de private barnehagene. Det er i grunnen rart. I den nye storkommunen Asker vil 68 prosent av barnehagene være private. Slik det er nå, må foreldre ta saken i egne hender før kommunen reagerer.

I Oslo har derimot byrådet begynt med systematisk tilsyn. Dessverre ønsker kunnskapsminister Jan Tore Sanner å stoppe dette tilsynsarbeidet. I regjeringens forslag til endringer i barnehageloven, fjernes kommunenes mulighet til å undersøke regnskapene i private barnehager. Oppgaven skal istedenfor overføres til en ny statlig tilsynsenhet i Molde.

Det ubesvarte spørsmålet er om foreldrene i Røyken ville blitt hørt i Molde? Jeg tviler.

Barnehagesektoren er stor. Overskuddet i 2017 var på 1,2 milliarder. Det er en formidabel oppgave den nye tilsynsenheten får når den skal forsøke å kontrollere økonomien i over 3000 barnehager. Det tilsvarende statlige tilsynet med privatskolene er blitt sterk kritisert av Riksrevisjonen for ikke føre tilstrekkelig kontroll etter lovens bestemmelser.

Logikken bak regjeringens forslag er merkelig. Det er ingen nødvendighet å fjerne kommunenes tilsynsrett for å opprette et spesialisert fagmiljø som kontrollerer barnehagekonsern. Kommunene får også lov til dele ut barnehagetilskudd og føre tilsyn med alle andre forhold enn økonomi, men innsyn i private barnehagers regnskap skal altså kommunene nektes.

Min frykt er at det nye statlig tilsynet vil føre til at lokalpolitikerne ikke vil kjenne på eget ansvar, når forhold som ved barnehagen i Røyken avdekkes. Er ikke kommunen lenger tilsynsmyndighet blir det byråkratene i Molde som må svare for uriktig pengebruk.

Det er et demokratisk problem. Lokalpolitikerne har nemlig ansvaret for barnehagepolitikken i kommunen ellers. Derfor bør også kommunen ha muligheten til å kunne kikke egne barnehager i kortene når fortvilte foreldre ber om hjelp.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.