Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kommunale boliger – en fattigdomsfelle

Nina Haukeland, fjerdekandidat Rødt Bærum.

FOTO: PRIVAT

Kommunale boliger er i dag en fattigdomsfelle for mange av leietagerne. Boligene prises nå ut fra at de skal koste tilnærmet det samme som en tilsvarende leilighet i det åpne markedet. Og i Bærum blir det dyrt, veldig dyrt. Mange leiligheter, selv ned i en størrelse på 40 kvadratmeter, koster godt over 10 000 kroner i måneden. Av dem igjen en god del flere tusen mer. Klarer du ikke leienivået er du avhengig av bostøtte, hvis du får det. For mange blir det i tillegg nødvendig med sosialhjelp

I praksis er dette en fattigdomsfelle. Lever du på trygd og eller har lav inntekt blir det umulig å spare opp til den kapital som trengs for å komme inn i det ordinære boligmarkedet. Det være i form av å kunne opparbeide seg nok til depositumskrav på tre måneders husleie eller egenkapital til boliglån.

Systemet skaper uverdige tilstander. Ut fra Husbankens regler er grensen for det som tas med i beregningen for statlig bostøtte en husleie på 7 640 i måneden. Dette hvis to bor sammen. For enslige mindre. I tillegg kommer strenge inntektsgrenser. I tillegg kan det gis kommunal bostøtte.

Det må være et viktig skritt at Bærum senker kommunens maksimale husleie til det som er grensen for statlig bostøtte. I praksis en betydelig leiereduksjon som gjør det lettere å klare seg uten ytterligere tilskudd og støtte.

Leienivået vil da være i nærheten av det Bærum har på en del av sine ungdomsboliger. Hvorfor skal andre grupper med svak økonomi betale mer?

Boligproblemet forsterkes ved at svært mange av dem som bor i kommunale boliger kun får leiekontrakter på tre år. Når kontrakten går ut er det et åpent spørsmål hva de må gjøre for å få et sted å bo. Slike regler skaper stor usikkerhet for dem det gjelder. Ikke bare har de dårlig råd, de nages ofte av stor usikkerhet for hva fremtiden vil bringe. Har de barn må de ofte flytte fra den barnehagen eller skolen de er vant til. Dette vet vi er uheldig. Ikke bare for dem som må flytte, men også for de vennene man må flytte fra. Gode bomiljø skapes ikke med høyt gjennomtrekk. De skapes med relasjoner, trygghet og tilhørighet. Stabile og gode bomiljø bidrar til inkluderende samfunn med mindre utenforskap.

Det er mulig å gjøre dette annerledes. Det eneste landet i Europa som vurderes til at den sosiale boligpolitikken er blitt bedre de siste årene er Finland. Det har de klart takket være et leienivå på offentlige tildelte boliger langt under markedsnivå. I tillegg kastes man ikke ut hvis inntekten stiger. Det sikrer mer stabile bomiljøer. Her har Norge og Bærum mye å lære.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.