Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Klimaendringene har redusert skisesongen med 50 dager

– Årets skisesong i Vestmarka, Bærumsmarka og Nordmarka varte til midten av april og er absolutt ikke den dårligste vi har hatt i marka de siste årene. Men faktum er at den var langt unna gammel standard, skriver Kristoffer Robin Haug, her i Bærumsmarka i vår.

– Årets skisesong i Vestmarka, Bærumsmarka og Nordmarka varte til midten av april og er absolutt ikke den dårligste vi har hatt i marka de siste årene. Men faktum er at den var langt unna gammel standard, skriver Kristoffer Robin Haug, her i Bærumsmarka i vår. 

Foto: GEIR ORMSETH

Klimaendringene rammer oss alle på ulikt vis. Det er ingen steder å gjemme seg. 

Endringene er særlig merkbare for de friluftsinteresserte: Tregrensen kryper oppover og endrer hyttas omgivelser samtidig som skisesongen krymper. 

Statistikken MDG har mottatt fra Meteorologisk institutt er nok et varsku om hva vi har i vente hvis vi ikke tar nødvendige grep.

Årets skisesong i Vestmarka, Bærumsmarka og Nordmarka varte til midten av april og er absolutt ikke den dårligste vinteren vi har hatt i marka de siste årene. Men faktum er at den var langt unna gammel standard. Årets skisesong «manglet» 26 skidager målt mot gamle dager, det vil si før 1960. 

Hvert år blir skisesongen én dag kortere, viser tallene fra Meteorologisk institutt. En skidag er definert som minst 25 cm snø. Jeg baserer meg på tallene for Bjørnholt i Nordmarka (360 meter over havet) da målestasjonene i Asker og Bærum har enkelte hull i dataene. 

I dag er den offisielle normalen 95 skidager i Nordmarka, før 1960 var normalen 145 dager, ifølge Meteorologisk institutt. Vi har altså mistet 50 skidager. 

Faktisk er dårlige skivintre et ganske nytt fenomen. Målingene startet i 1898, og første vinter med lite snø (færre enn 50 skidager) inntraff første gang etter 90 år – i 1989. Deretter har dette skjedd hvert femte år i gjennomsnitt.

Skiløpere i marka merker i dag konsekvensene av det FNs vitenskapstunge klimapanel advarte om for 30 år siden. Mange mente den gang at klimapanelet drev med skremselspropaganda. I dag ser vi at fagekspertene fikk rett. 

Nå må vi handle i tråd med vitenskapen. Politikerne må gjøre det lett å velge rett i hverdagen, for å ta vare på både livsgrunnlaget vårt, naturen vår – og skiføret vårt. 

De miljøvennlige valgene må bli billigere og bedre enn de som forurenser mye, slik at vi alle automatisk velger det beste for mennesker og natur. For å snu trenden betyr det en like offensiv klimapolitikk som EU, Parisavtalen og FNs bærekraftsmål. 

Vi må vise omsorg for fremtidige generasjoner. Hvis Norge blir med på den globale dugnaden, kan vi også bli en del av løsningen. Og kanskje får vi beholde mange dager med flott skiføre i marka.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.