Den store fuglefellen

200 METER HØY: – Røkkes skyskraper går stikk imot utviklingen i andre land, hvor man har erfart hvilke katastrofale følger slike bygninger ofte medfører for fuglelivet, skriver innsenderen. Illustrasjon: Wingårdh arkitektkontor

200 METER HØY: – Røkkes skyskraper går stikk imot utviklingen i andre land, hvor man har erfart hvilke katastrofale følger slike bygninger ofte medfører for fuglelivet, skriver innsenderen. Illustrasjon: Wingårdh arkitektkontor Foto:

Av

Livsfarlig. Mange fugler små forsvinner med «Det store blå».

DEL

Kjell Inge Røkke har lagt frem planer om en 200 meter høy skyskraper på Fornebu. Et byggverk der plasseringen vitner om en skremmende uvitenhet om eller ignoranse for vår natur og hva som risikerer å skje dersom byggverket «Det store blå» skulle bli virkelighet.

Les også: Røkke vil bygge Norges første skyskraper på Fornebu

Les også: Nina Jensen om sjefens havinitiativ: – Røkke bør heller få applaus enn å bli mistenkeliggjort

Les også: Røkke gir over 4 milliarder til vern av verdenshavene

Røkkes skyskraper går stikk imot utviklingen i andre land, hvor man har erfart hvilke katastrofale følger slike bygninger ofte medfører for fuglelivet.

På 1950-tallet kom de første skyskraperne med glassfasader – et moderne design som har fortsatt å dominere den dag i dag.

Ingen tenkte den gang på de fugletragedier som glinsende, belyste, høye glassbygg er årsak til. I dag vet vi bedre.

Røkke og eks-WWF-Jensen burde også vite bedre.

På dagtid gjør speilbildet i glasset at fuglene ikke ser flaten, flyr rett mot den og blir skadet eller dør.

Mange arter flyr om natten, og lys på høye bygninger forstyrrer trekkfuglenes navigasjonsevne, ofte med døden som følge.

I Galveston i Texas mistet nesten 400 fugler livet i kollisjon med en skyskraper i løpet av en eneste natt i trekktiden. Lignende eksempler finnes over hele kloden.

Ved en markering av 9. september i New York gjorde værforholdene at mengder av trekkende småfugler fløy rett over der hvor man hadde store lyskastere mot himmelen. Rundt 10.000 trekkfugler fikk forstyrret retningssans, og man ble nødt til å slå av lysene for å hindre en biologisk katastrofe.

Man har regnet ut at 90.000 fugler mister livet i kollisjon med bygninger i New York hvert år. Studier anslår at mellom 300 millioner og en milliard fugler dør årlig i slike kollisjoner, og det er kun i USA (NYC Audubon).

Bevisstheten om hvor skadelig slike skyskrapere er for trekkende fugler har medført at man har laget flere program for å redusere fugledødeligheten.

Toronto i Canada har utviklet Fatal Light Awareness Program (FLAP), New York City har sitt Lights Out New York-program. Chicago har laget en designguide for fuglevennlige bygninger.

Lignende eksempler finnes også i mange andre byer. Om Londons kjente skyskraper The Gherkin i glass har en av arkitektene uttalt i ettertid at det var galt å oppføre en bygning i glasstruktur (BBC News 2014).

Vancouver i Canada hevder å være første storby i verden som har gått inn for å bli en mer fuglevennlig by. Rene glassfasader er ikke lenger tillatt, og nye bygninger får ikke ha for store glassflater.

Mange steder i verden må man bruke ressurser på å føre kontroll over trekkfuglaktiviteten og slå av nattbelysningen i skyskraperne under døgn med mye fugletrekk.

Dette reduserer fugledødeligheten med i snitt 80 prosent, men 20 prosent mister altså likevel livet.

Det spørs om Røkke er klar over hvor sårbar naturen på Fornebu er for den drastiske endringen i landskapet «Det store blå» utgjør.

Plasseringen er like ved to av våre nasjonalt viktige naturreservater: Storøykilen og Koksa. Oslofjorden virker som en kile for trekkfugler, og Fornebulandet er ett av de få gjenværende områdene med egnede rasteplasser i Indre Oslofjord. Derfor blir konsentrasjonen av trekkende fugl spesielt høy på Fornebu.

Hvor lurt er det da å plassere en skyskraper akkurat her? Det snakkes om samarbeid med Havforskningsinstituttet, men man kan spørre seg hvilken verdi havforskningen får, når den må veies opp mot risikoen for at tusenvis av fugler må bøte med livet rundt bygget hvert år.

Estetikken kan man gjerne mene mangt om, og bygningen er antagelig klimavennlig. Derimot er både utforming og plassering langt fra fuglevennlig.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

«Det store blå» kan fort vise seg å bli Den store blå fuglefellen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags