«Å sette Fornebu på kartet»

BRUMUNDDAL: – Høyhuset i Brumunddal tar pusten av en hel bygd. Skyskraperen på Fornebu skal etter planene bli mer enn dobbelt så høy. Den vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra hele Indre Oslofjord. Skal den få lov til det? spør innsenderen.

BRUMUNDDAL: – Høyhuset i Brumunddal tar pusten av en hel bygd. Skyskraperen på Fornebu skal etter planene bli mer enn dobbelt så høy. Den vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra hele Indre Oslofjord. Skal den få lov til det? spør innsenderen. Foto:

Av

Forleden besøkte jeg Brumunddal og fikk for første gang sett «verdens høyeste trehus».

DEL

Det var interessant å se hvordan høyhuset påvirket omgivelsene.

Les også: Røkke gir over 4 milliarder til vern av verdenshavene

Området ved Brumunddal danner en halv skålform, hvor andre halvdel er Mjøsa. I sentrum for denne formen er det reist et høyhus i tre på 18 etasjer med høyde 85,5 meter.

Det er naturligvis fristende for treindustrien på stedet å være med på et slikt prosjekt og reklamere for treets muligheter.

Utbygger er eiendomsutvikler Arthur Buchardt som sier at lik det skjeve tårn i Pisa, vil verdens høyeste trehus sette Brumunddal på kartet.

Det er imidlertid en meget stor forskjell mellom disse to prosjektene.

Det skjeve tårn kan virke litt nervepirrende når man kommer i nærhet av det. Høyhuset i Brumunddal tar pusten av en hel bygd.

Jeg beveget meg i landskapssidene rundt Brumunddal for å se hvordan høyhuset påvirket stedet. Det var det første man så overalt fra.

Blikket suges inn mot høyhuset. Det krevde av meg å bli sett!

Selv Langmoens store fabrikkbygninger «forsvant» ut av sikten. Hvorfor skal et bygg som ikke er uttrykk for stedets fellesverdier få lov til å trenge seg slik på?

Skyskraperen på Fornebu skal etter planene bli mer enn dobbelt så høy. Den vil tiltrekke seg oppmerksomhet fra hele Indre Oslofjord. Skal den få lov til det?

Et meningsfullt bygningslandskap er avhengig at noen bygg, som står for våre fellesverdier, får en mer fremtredende plass og utforming, som for eksempel rådhuset, kirken eller Stortinget.

I min bok «På vei til det hellige fjell – landskap, rom og liturgi» har jeg et kapittel kalt «Symbolkraft». Her forteller jeg blant annet om Stalins rasering av Jesu Frelser kirken i Moskva som ble sprengt i stykker for å gi plass for Sovjetunionens nye senter.

Det var en bygning som var planlagt å bli 420 meter høy med Lenin som høyeste del av bygningen.

Krigen kom og hindret gjennomføringen. I mange år ble byggegropen benyttet som svømmebasseng.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Men så falt kommunismen, og Jeltsin fikk bygd opp igjen den flotte katedralen. Fellesverdier i symbolbygg/signalbygg er viktig!

Les innleggene i Fornebu-debatten

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags