Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kjære Nora, Therese og Anna

– Jeg håper dere klarer å redde skolebibliotekaren deres, skriver innsenderen etter at elever ved Høvik verk skole skrev leserinnlegg om bibliotekaren sin. Fra venstre Therese Dons Fjeldstad, Hedvig Plahte, Henriette Laurenz Granheim, Nora Must og Anna Serck-Hanssen.

– Jeg håper dere klarer å redde skolebibliotekaren deres, skriver innsenderen etter at elever ved Høvik verk skole skrev leserinnlegg om bibliotekaren sin. Fra venstre Therese Dons Fjeldstad, Hedvig Plahte, Henriette Laurenz Granheim, Nora Must og Anna Serck-Hanssen.

Foto: TRINE JØDAL

Først og fremst må jeg si at jeg syns det er flott at dere uttrykker meningen deres i avisen.

Vi hører altfor lite på elevene når det bestemmes hvordan skolen skal være (Budstikka 4. april). 

Jeg forstår veldig godt at dere vil ha Unn der så mye som mulig. Faktisk er det sånn at en god bibliotekar er helt avgjørende for et velfungerende skolebibliotek. Jeg håper dere klarer å redde skolebibliotekaren deres.

I Bærum kommune tildeles hver skole penger for å drifte skolebibliotekene. Disse midlene er noe av stridens kjerne i de mange sakene vi har sett i Budstikka de siste månedene. 

Faktisk er det opp til rektor ved hver skole å bestemme hvordan disse pengene brukes. Selv skulle jeg ta over skolebiblioteket i min tidligere jobb, da vår bibliotekar skulle pensjonere seg. Hennes 70 prosent stilling ble redusert til 40 prosent da jeg tok over, og da jeg var dum nok til å føde et barn, ble stillingen i skolebiblioteket kuttet ned til 10 prosent. 

Jeg var den eneste som driftet det. Da jeg luftet problemstillingen for skoleadministrasjonen, henviste de bare til rektor. 

Det føles som et ekstra slag i ansiktet når Budstikka rapporterer om nesten en milliard kroner i overskudd for Bærum kommune.

Politiske vedtak betyr altså ingenting for skoleledelsen. Muligens et tankekors for kommunepolitikerne våre?

Leseglede og lesekompetanse er veien til læring. I tillegg til utvikling av leseferdigheter bidrar lesing til at elevene får økt kunnskap og forståelse for seg selv og andre. 

De utvikler seg kreativt, språklig, kognitivt og empatisk. Ikke minst bidrar det til mer leselyst, slik at effekten vil forsterke seg selv. Totalt sett fører dette til bedre prestasjoner på skolen.

Det er altså svært gode grunner til at vi bør lese på skolen. Men for at elevene skal oppleve lesing som noe lystbetont, så må de få lese bøker som er interessante for dem, det som i teorien kalles rett bok til rett elev til rett tid. 

Dette vil ikke et digitalt bibliotek på iPaden kunne hjelpe med.

Det føles som et ekstra slag i ansiktet når Budstikka rapporterer om nesten en milliard kroner i overskudd for Bærum kommune (4. mars 2022). Kommunen velger altså å fjerne livsgrunnlaget til bibliotekarene uten at det engang finnes økonomisk belegg for det.

«Å innplassere aktuelle medarbeidere i passende stillinger» slik oppvekstsjefen beskriver det, er en nedvurdering av både kompetansen og verdien til skolebibliotekarene.

Høvik Verk skole er heldige som har en bibliotekar som har blitt hos elevene tross mange kutt. Selv valgte jeg tidligere i år å si opp min stilling i Bærum kommune. 

Å lene seg på elevgrunnlaget for å rettferdiggjøre stadige kutt i oppvekstsektoren, vil jeg ikke være med på lenger.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.