Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kirke- og menighetsliv i en vanskelig tid

– Hva med julegudstjenestene? spør innsenderen. Her fra en tidligere skolejulegudstjeneste i Haslum kirke. 

Foto: TRINE JØDAL

Når man for tiden følger med i pressen, synes de fleste arrangementer, uansett hva slags virksomhet det dreier seg om, å være eller bli nedstengt. Så gjelder også kirken. 

Det er mange kirker og menigheter i Bærum som for tiden synes å være «stengt». Det er meget begrenset hvor mange det er plass til i kirkebenkene siden benkeradene er sperret. Strenge tiltak med Antibac og sikkerhet med hensyn til å notere navn og telefonnummer er noen av tiltakene man må følge. 

Gudstjenestene blir redusert, da nattverd er stengt, lystenning er ikke aktuelt. Man kan så spørre seg, hva blir igjen av gudstjenesten. I Tyskland er det slik at man heller ikke kan synge fra salmebøkene i alle kirker.

Sosiale arrangementer som kirkekaffe, ulike møter, bibel- og bønnesamvær er heller ikke aktuelt i denne tiden. 

Det er mange mennesker i vårt samfunn som er ensomme, men de har funnet et åndelig hjem i sine menigheter. Nå er dette også i ferd med å forsvinne for dem. Mange av disse er eldre som kvier seg for å belaste andre med skyss, og ikke minst å bli møtt med de mange restriksjoner som har utspunnet seg. 

I faktisk trekvart år har denne situasjonen bare økt på, og det er grunn til å spørre seg, og myndighetene, hvordan man skal takle dette på en best mulig måte. 

Hva med julegudstjenestene? Mange som ellers ikke går i kirken til vanlig, har i mange år prioritert kirkebesøk julaften. Dette er en bunnsolid tradisjon i samfunnet. 

Da tar man med seg hele familien for å møte stemningen og roen som faller over en. Det er vakker orgelmusikk, og ikke minst de mange korene som opptrer på slike arrangementer. 

Dette blir sannsynligvis uaktuelt denne julen. Hvordan kan man bøte noe på dette? 

En mulighet er å øke gudstjenestefrekvensen. I stedet for to-tre gudstjenester kan man kanskje øke til det dobbelte ved å korte ned på innholdet, men likevel oppnå en stemning for dem som ønsker å være til stede. 

Dette krever nok et betydelig frivillig hjelpeapparat med hensyn til raske forflytninger av personer, kjøretøy og så videre, men det er mulig, dersom man setter «alle kluter» til. 

De tradisjonelle skolegudstjenestene er også et viktig element i den tiden, og hva med disse?

Når mennesker er til dels avskåret fra komme til – er det kanskje et viktig poeng at kirkelig betjening kommer fra. Hva med et lite (et stort for den saks skyld) besøk til nettopp dem som strever i disse tider? 

Det er mange muligheter for «besøk», også digitalt. Mange, også de eldre, er blitt gode på nettilgang. Telefoner og sms er viktige hjelpemidler i en tid som denne. Det må bare finnes oppfinnsomhet og en henvendelse til mennesker som kanskje har litt ekstra tid og som kan møte, nettopp dem som kjenner seg ensomme. 

Et ord, et blikk, en albuehilsen, en blomst, ja, det er ikke så mye som skal til for å glede et annet menneske.

Kanskje et motto nå før jul: Skal vi løfte, i hvert fall litt, i flokk for å møte et medmenneske, og kanskje er det du som er denne personen.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.