Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kan vi stole på kommunen vår?

– Vi kan vente inngjerding av nok et område på Fornebulandet, skriver innsenderen om kommunens saueprosjekt på Storøya.

Foto: KARL BRAANAAS

Jeg hører slagmaskinen til Skaaret Landskap. Dunk, dunk, dunk. Nye stolper blir slått ned i slåttenga på Storøya. Og danner det nye reviret til sau i kulturlandskapet. 

Strømtilførsel er nedgravd – og vi kan vente inngjerding av nok et område på Fornebulandet. Et område som ifølge kommunedelplan 3 skal stå urørt – for å skape rom for 11.000 boenheter i Fornebubyen.

Tillit er ikke noe vi har – men må fortjene – ikke sant? Så hvorfor det ganske provoserende spørsmålet i overskriften? Det er to grunner som provoserer og tærer på tillit.

1. Det er sendt en klage på tiltaket – med såkalt oppsettende virkning. Det litt uvanlige ordet (oppsettende) gjør at tiltakshaver (kommunen) må stoppe arbeidet umiddelbart – inntil klagen er behandlet. Nå har kommuneadvokaten bedt om at klagen må innsendes per brev (….!) og at det gjøres rede for om klager har rett til å klage (forvaltningsloven stiller krav). Og kommuneadvokaten har gitt frist til 1. september for slik redegjørelse.

Juristen er slu – hun gambler på at kommunen kan fortsette arbeidet inntil rett klage (skriftlig per brev – ikke per e-post) er mottatt. Og ved å gi så god tidsfrist kan arbeidet fullføres før klagen behandles.

I samtale bekrefter kommunens parkforvalter at hun er klar over at det er sendt inn klage. Hun bekrefter også at hun er beredt på å fjerne anlegget i det fall klagen blir tatt til følge.

2. Tiltaket skal være et såkalt toårig prøveprosjekt.

Men hva skal prøves? I kommunens behandling står det at man håper at tiltaket vil skape et bedre biologisk mangfold. Men det må være faglig ganske feilslått. Slåttenga er ikke hjemsøkt av svartlistede arter (gullriss nevnt). Kulturlandskapet er velsignet med kalkavsetninger som gjør grunnen næringsfattig. Og hevdvunnet skjøtsel ved å slå enga etter at engblomstene har frøet seg for så å samle slått til bruk av fôr, gjør at enga forblir næringsfattig. Til glede for oss og til beste for de vakre engblomstene og alle små kryp som danner grunnlaget for biologisk mangfold.

Det kan sies mye om sau – men vennlig mot engblomster er de ikke – samtidig som de har en lei tendens til å gjødsle jorda.

For oss betyr det at kommunen har produsert noen grunner fordi de ønsker ting. Nedlegging av strømkabler, tilførsel av vann og oppsetting av strømførende gjerder beløper seg til mange millioner kroner – neppe slik jeg ville designet et prøveprosjekt. Så hva er det kommunen skal forsøke på?

Vi kan ikke tolke dette annerledes enn at enda flere elektriske gjerder er kommet for å bli – med reduserte ferdselsmuligheter for stadig flere beboere og besøkende og redusert biologisk mangfold som resultat.

Samfunnet vårt bygger i stor grad på tillit mellom befolkning, forvaltning og lovgivende myndigheter. I saueinnhegningsprosjektet på Storøya vil vi hevde at helt grunnleggende spilleregler for tillit er brutt. Det er ganske trist – og tjener ingen av partene.

Kommunen må starte med å forklare for oss som bor og bryr seg hva planen er. Det er åpenbart utilstrekkelig å fortelle at landet skal stå urørt. Her er det åpenbart ulike tolkningsmuligheter. Vi ser frem til å høre kommunen sin fortelling.

– Kommunen må starte med å forklare for oss som bor og bryr seg hva planen er, skriver Terje Sand.

Foto: KARL BRAANAAS
Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.