Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kan vi se våre egne barn i øynene?

– Uretten som begås mot Mustafa og de andre lengeværende barna. Uretten som er begått år ut og år inn. Dette er rett og slett galskap og bør umiddelbart opphøre, skriver innsenderen.

– Uretten som begås mot Mustafa og de andre lengeværende barna. Uretten som er begått år ut og år inn. Dette er rett og slett galskap og bør umiddelbart opphøre, skriver innsenderen.

Foto: KNUT BJERKE

Kan vi fortelle dem at frihet, likeverd og rettferdighet ikke gjelder alle barn i Norge?

Om få dager faller dommen – dommen om Mustafa Hasan (18) skal få bli i sitt hjemland Norge eller om han må forlate alt.

«Se det fra min side før du bestemmer deg. Du kan lese om det, men for meg er det virkelighet og et liv jeg går glipp av!»

Skal virkelig et barn bosatt i Norge måtte leve i utrygghet, usikkerhet, fortvilelse, motløshet og uten håp år ut og år inn i 13 lange vonde år?

Er dette myndighetenes oppfatning av barns rettigheter, hensynet til barnets beste, barnevern og menneskerettigheter? 

Er dette virkelig myndighetenes oppfatning av FNs barnekonvensjon? Barnekonvensjonen som er den internasjonale menneskerettighetskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. 

Konvensjonen som stadfester at barn også har menneskerettigheter og krav på spesiell beskyttelse og som alle stater som har sluttet seg til konvensjonen er pålagt å følge det som står i den. 

Kan dette virkelig misoppfattes?

Beklager, men nå er det nok. Nå er vi ufattelig mange som reiser oss og står opp mot denne uretten. 

Uretten som begås mot Mustafa og de andre lengeværende barna. Uretten som er begått år ut og år inn. Dette er rett og slett galskap og bør umiddelbart opphøre.

Utlendingsnemnda har ikke annet valg enn å snu i denne saken som det så standhaftig tviholdes på skal være korrekt behandlet, selv når jurister og advokater peker på flere uriktige påstander og feilvurderinger.

Det er på høy tid å erstatte Utlendingsnemnda med et klageorgan som ivaretar rettssikkerheten til asylsøkere, noe våre naboland allerede har tatt i bruk. 

Vi kan ikke fortsette å behandle våre barn på denne måten. Det strider mot alle lover, regler og menneskerettigheter. Vi kan ikke fortsette å frarøve barn og unge deres trygge oppvekst og la dem leve et liv i usikkerhet og terror i kongeriket Norge.

Mustafa står frem med sin fortvilelse og frustrasjon gjennom alle disse årene, noe han standhaftig prøver å skjule. Han har gjentatte ganger gitt uttrykk for å gi opp, men reist seg og kjempet videre når han har innsett den massive støtten og engasjementet fra mennesker i hele Norge. 

Samtidig vil han kjempe for de andre barn og unge som lever i samme situasjon som han selv. Dette gir han den lille gnisten som fortsatt brenner. Dette gir han det lille håpet om endring og rettferdighet.

Han viser bare varme, kjærlighet og takknemlighet til alle rundt seg og viser hverken tegn til hat eller vrede mot staten. Dette er unikt. Vanvittig unikt. 

At Norge kan behandle et så tvers igjennom godt menneske på denne måten, som ikke har gjort annet galt i verden enn å følge sin mor som seksåring til et ukjent land. Et barn som oppfører seg mer voksent og verdig enn de fleste høye herrer og kvinner på Stortinget.

Saken til Mustafa Hasan fra Asker skal opp 14. juni, og vi oppfordrer alle til å legge press på Utlendingsnemnda ved å møte til støttemarkering 13. juni.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.