Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kan ungdommer tenke?

– Hvor mye skal sosialarbeidere og politikere styre av en sosial aktivitet som andre voksne (18-19 år) driver med? spør innsenderen.

– Hvor mye skal sosialarbeidere og politikere styre av en sosial aktivitet som andre voksne (18-19 år) driver med? spør innsenderen.

Foto: TRINE JØDAL

Det står i Budstikka 14. juni at russefeiringen må fornyes. Den er «ekskluderende» og må være mer i tråd med sosialarbeidernes ønsker, heter det.

Problemet fra deres ståsted er at russefeiringen gjenspeiler voksensamfunnet, snarere enn skolesamfunnet. Men det er kanskje ikke så rart at det har blitt slik, i og med at russ er myndige personer som feirer nettopp fordi de er ferdig med skolen.

Hva om man anla en rent liberalistisk synsvinkel på russefeiringen? Det vil si at norsk lov håndheves, mens resten av eksessene lar offentlig sektor være i fred. 

Det er viktig å hindre alt av overgrep, vold, mental terror, svindel og forurensning (som det kanskje er et mindretall står for?). Men hvor mye skal sosialarbeidere og politikere ellers styre av en sosial aktivitet som andre voksne (18-19 år) driver med?

Koblingen som gjøres mellom fritid og læringsmiljø er søkt, for det kan overføres til hvilket som helst aspekt av ungdommers fritid. Klassekamerater reiser på hytta uten deg og man får sparken fra bandet – sånn er livet.

Overskriften spør om ungdommer kan tenke. Jeg tror ja, og følgelig at 16-17-18-åringer klarer å ta det riktige valget for seg selv og hva slags feiring som passer dem. 

Viser deg seg at det ikke var det riktige valget for dem, lærer de kanskje av det. Kanskje det ikke var verdt å svi av 100.000 kroner på tull, vel, så er det bedre at de gjør det som russ, enn for eksempel ved en uvettig investering i arbeidslivet som koster andre menneskers arbeidsplasser.

Men sosialarbeiderne vil at ungdommene skal lære på den måten at de tar til seg det sosialarbeiderne sier. Alt skal være styrt ifølge deres paradigme.

Og for barn er det bra, men ett sted går grensen, i og med at voksensamfunnet tross alt ikke har inkluderende mekanismer.

Som voksen må man tenke og gjøre valg selv; det finnes ikke sosialarbeidere som gjør det for en. Selv om noen kanskje skulle ønske det var slik?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.