Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kan Bærum bli en plastfri kommune?

– Dette er helt unødvendig bruk av plast, skriver innsenderen.

– Dette er helt unødvendig bruk av plast, skriver innsenderen.

FOTO: PRIVAT

Nylig gikk jeg min vårlige tur på gangveien langsmed Hamangskogen og plukket søppel. I alt fire smekkfulle handleposer hvorav anslagsvis 80 prosent plast på en cirka 50 meter lang strekning.

I 2019 var det fokus på plast i havet. En hval med 22 kilo plast i buken vakte oppsikt. Langs alle Bærums strender var det folk som plukket plast. Alle var enige om at arbeidet for å redusere plastforbruket og plastforsøplingen var et kollektivt ansvar som vi alle måtte ta del i.

Dagligvarekjeder kom på banen og kunngjorde at de ville gå inn for å fjerne all unødig plastemballasje. Per i dag har Meny ifølge sine nettsider fjernet plastskålen på hjertesalat, avokado og Gartner gulrøtter. Plastbegrene på jordbær, bringebær og moreller er erstattet med papp. Bra! 

Videre blir vi informert om at en del plast er nødvendig for å bedre holdbarheten på frukt og dermed redusere matsvinnet.

Mon det. Svært mange av dagens husholdninger består av én til to personer. Å måtte kjøpe mer enn man trenger, for eksempel én kilo gulrøtter og en hel agurk, gjør at bortimot en tredel råtner i kjøleskapet og må kastes. 

Her ligger egen erfaring til grunn. Det må bli mulig å kjøpe fire gulrøtter og en halv agurk hvis man ikke trenger mer.

I min nærbutikk finner jeg dessuten bananer i plast, appelsiner og løk i plastnett og tre hermetikkbokser med mais surret sammen i plast. Dessuten er fiske- og kjøttprodukter pakket i (altfor) store plastbegre med plastpose utenpå der igjen. 

Dette er bare noen få av mange eksempler på helt unødvendig bruk av plast. Gleden over å få dagligvarene i hus reduseres kraftig under utpakkingen da det støtt ligger igjen en masse plast som man deretter må ta seg av.

Nylig viste VGTV video av et rådyr som hadde stukket hodet inn i en brødpose av plast. Til all lykke greide vedkommende som filmet, å hjelpe rådyret av med den trange posen. Sånt gjør inntrykk.

Sannheten er at ingen dagligvarekjeder på noen måte har gjort hva de kan for å redusere plasten. Det går an å stille krav! Man kan gi beskjed til spanske produsenter at vi ikke vil ha appelsiner i plastnett, til norske gartnere at vi ikke vil ha plastnett på løken og så videre. Og brød holder seg faktisk best i papirpose. I plastpose mugner det lett.

I tillegg må vi som forbrukere være smarte og ha med oss flergangsnett til frukt og flergangs handleposer – som butikkene jo selger. Begge deler er enkelt å rulle sammen og putte i vesken.

Hvis ikke dagligvarehandelen selv vil gjøre noe for å redusere bruken av unødvendig plast, må politikerne komme på banen. 

Butikkene må pålegges å redusere plasten. Gid de styrende kunne gi «presidentordrer» i stedet for å gjemme seg bak utsagn som «vi vet ikke nok» – noe vi altfor ofte hører fra det holdet. Vi vet mer enn nok til å ta fatt! 

Bærum vil gjerne fremstå som en klimaklok kommune. Klima og miljø henger sammen. Jeg håper den dagen kommer da Bærum kan kalle seg plastfri kommune. Dette er en viktig del av miljøsatsingen. Og det er ikke noe uoverkommelig krav.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.