Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Kampen for Mustafa

– Mustafa kom til Norge som seksåring. Han har hele sin oppvekst og skolegang i Norge. Han er en ressurssterk ung gutt som bidrar positivt til vårt samfunn, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18).

– Mustafa kom til Norge som seksåring. Han har hele sin oppvekst og skolegang i Norge. Han er en ressurssterk ung gutt som bidrar positivt til vårt samfunn, skriver innsenderen om Mustafa Hasan (18). 

Foto: KARL BRAANAAS

Jeg valgte aldri å komme til Norge da jeg var seks år.

Dette er ordene til en svært utslitt og nedbrutt Asker-gutt. En Asker-gutt som kunne vært din og min. En gutt som hele verden nå raser sammen for og som er på vei utfor stupet. 

For det som pågår er en svært alvorlig sak – kampen for Hasan-barna. Nå synes venner av familien og flere frivillige at grensen er nådd.

Etter 13 år i Norge, med et halvt år igjen av videregående skole, vil den norske stat kaste ut Mustafa (akkurat fylt 18 år) av Norge. Han har fått utreisefrist 7. desember 2020. 

Mustafa kom til Norge som seksåring. Han har hele sin oppvekst og skolegang i Norge. Han er en ressurssterk ung gutt som bidrar positivt til vårt samfunn. 

Mustafa har bodd i Asker i hele sin oppvekst, sammen med mor, eldre brødre og lillesøster Sara. Her har han et stort nettverk av venner, han spiller fotball og er i gang med en musikkarriere. 

Mustafa beskrives som intelligent, morsom, følsom, kunstnerisk, engasjert, sosial og varm. Han har vært igjennom avslag på opphold, omsorgssvikt, brødre som har blitt tvangsdeportert ut av Norge, en lillesøster som sitter alene i Jordan, familiesplittelse og traumatiske opplevelser med politiet.

Ved ankomst til Norge i 2008 ga mor uriktig informasjon til myndighetene, noe som førte til flere runder i retten. 

Mor ble syk og klarte ikke å ta hånd om sine barn, selv med hjelp fra barnevernet, og i desember 2017 fikk familien endelig avslag fra Borgarting lagmannsrett. 

Mor rømte med lillesøster til Tyskland og senere til Jordan, mens storebror Abdel og Mustafa ble etterlatt alene i Norge. 

Mustafa var i en periode før utvisningen under omsorg av barnevernet. Retten har i stor grad basert sin sak på opplysninger fra Landinfo, og har lagt til grunn at storfamilien i Jordan vil gi Mustafa omsorg og stabilitet. 

Vi har derimot dokumentert at dette ikke er tilfelle. Forholdene har derimot forverret seg etter at mor mistet støtten fra barnevernet. Siden Sara kom til Jordan, har hun i liten grad hatt skolegang og et sosialt nettverk.

Etter at Mustafa fylte 18 år har han vært under ettervern fra barnevernet. Etter loven skal han behandles som mindreårig, noe som ikke har blitt vektlagt hos Utlendingsnemnda (UNE). 

UNE mener derimot at forholdene i Jordan ikke er relevante ettersom han nå er myndig. Hans bror Abdel har fått opphold på grunnlag av sterke menneskelige hensyn og lang botid i Norge, mens Mustafa som har vært i samme situasjon, har fått avslag. 

UNE vedgår i sakspapirene at han har sterk tilknytning til Norge, men at innvandringsregulerende hensyn må gå foran barnets beste. 

Dermed blir prinsippet om barnets beste visket ut med et pennestrøk.

Denne saken er ikke unik, og vi vet at mange barn terroriseres på denne måten over mange år og gruer seg til den dagen de fyller 18. 

Vi sitter i en høyrestyrt regjering hvor slagordet lyser mot oss «Skape mer – inkludere flere» og «Vi tror på Norge»! Er det ord uten mening?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.