Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Julefred på Dikemark

FRP-LEDER: – Vi har ingen grunn til å skamme oss over behandlingen av asylsøkere på Dikemark eller andre steder, skriver Trond Ellingsen, leder i Asker Frp.

Jeg vet ikke om det var en tilfeldighet at det var nettopp på julaften Kristin Walstad fra Nye Asker KrF fikk publisert sitt innspill under tittelen «Julefred for asylsøkere».

Innspillet var antagelig ment å vekke dårlig samvittighet hos leserne. Det er det ingen grunn til å ha.

Les innlegget her: Julefred for asylsøkere?

I 2018 kom de fleste asylsøkere fra de muslimske landene Tyrkia og Somalia og med det delvis muslimske Eritrea på en god tredjeplass. De som reiser derfra, er like lite interessert i norsk jul som vi er i deres feiring av eid.

Det som imidlertid får meg til å reagere sterkt, er påstanden om at asylsøkere behandles dårlig på Dikemark mottak, og at hun vil arbeide for at «asylsøkere gis et økonomisk grunnlag det er mulig å leve på, både når det gjelder mat, klær, helsetjenester og det som skal til for å delta i samfunnet».

Mener virkelig Kristin Walstad at enhver som melder seg ved en norsk grensestasjon og søker asyl umiddelbart skal inkluderes i det norske velferdssamfunnet og nyte godt av det våre egne pensjonister gjennom et langt liv har vært med å bygge opp, og som de i dag bør kunne nyte fruktene av?

Hvor mange grunnløse asylsøkere tror Kristin Walstad det vil komme da?

Hvis dette er en generell holdning innen KrF, blir det vanskelig for Frp å sitte i en regjering som KrF skal være en del av.

Asylsøkere som ankommer Norge, har kun én rettighet – og det er å få vurdert sin asylsøknad. Mens de venter på UDIs vedtak, må de bo et sted, og der stiller staten ved UDI opp med gratis overnatting.

Dersom utlendingen bor ved et mottak, mottar en enslig voksen 782 kroner per måned dersom det er fri kost på mottaket, og 2.447 kroner per måned dersom han selv må bekoste maten. I tillegg har han fri helse- og tannlegehjelp.

Mange pensjonister har mindre igjen etter at husleie og andre utgifter er fratrukket. At de dessuten kan bevege seg fritt iblant oss er heller ingen selvfølge. Frp har programfestet lukkede mottak for asylsøkere uten kjent identitet – og det gjelder mange av dem, men Frp har dessverre ikke fått gjennomslag for dette.

For dem som får innvilget asyl eller opphold på humanitært grunnlag og blir bosatt i en kommune, er imidlertid situasjon en ganske annen. Her gir stat og kommune overføringer i et betydelig omfang. Ved fylte 67 år mottar de blant annet full minstepensjon uten fradrag for manglende opptjeningstid, og blir de erklært arbeidsuføre, har de rett på uførepensjon, uansett botid i Norge.

Med innvilget norsk pensjon har de full anledning til å flytte tilbake til det land de opprinnelig flyktet fra og leve meget godt på denne, noe svært mange gjør.

Nei, Kristin Walstad, vi har ingen grunn til å skamme oss over behandlingen av asylsøkere på Dikemark eller andre steder.

Med Frp i regjering har antall asylsøkere blitt redusert fra cirka 31.000 i 2015 til cirka 3.000 i 2018, og prognosen er den samme for 2019.

At Norsk Folkehjelp gjerne skulle ha fortsatt å drifte en lang rekke asylmottak etablert som følge av ankomstene i 2015, er lett å forstå, det har tross alt vært en del av deres økonomiske fundament. Men drift av asylmottak har aldri vært noe satsingsområde for staten.

Frivilligheten i Asker har alltid vært aktive når det gjelder å gi tilbud til dem som til enhver tid befinner seg på asylmottakene. Kristin Walstad er helt sikkert velkommen inn i de frivillige organisasjonene som driver slik virksomhet.

Les flere artikler på Budstikka.no/debatt

Men dette skal være frivillig og bekostes av den enkelte organisasjon, det er ingen kommunal oppgave.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.