Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Jordskam i Bærum?

Politikernes utbygging av Smiejordet setter den gode hensikt på prøve, skriver artikkelforfatterne.

Foto: KNUT BJERKE

Vi er bekymret, og vi blir stadig flere. FNs klimapanels siste prognose, offentliggjort i mai, er skremmende lesning. Faresignalet for kloden vår har skiftet fra oransje til rødt. Ordbruken i klimadebatten har tilspisset seg og fokus har beveget seg fra klimaendringer til klimakrise.

Det er mot dette dystre bakteppet at vi nå spør; hvordan forvalter Bærum kommune det forpliktende ansvaret for de grønne, rike landbruksarealene i den gamle bygdekommunen vår? Det hersker riktignok en bred politisk enighet om å bevare de gjenværende sammenhengende jordbruksområdene, som Bryn/Wøyen-området, Tanumplatået, Lommedalsjordene, Fossumjordene og Frogner/Tandberg-området.

Nå settes den gode hensikt og den tverrpolitiske avtalen på prøve. I løpet av fjoråret godkjente Bærum kommune utbygging på Smiejordet på Fossum, på tross av kraftige innsigelser, både fra lokallag og tunge faglige instanser og luket ut ca. 90 dekar fra LNF-område. Sist høst sendte kommunen ut detaljplaner til høring for bebyggelse på nok et LNF-område, denne gang på Rykkinn, på ca. 28 dekar matjord på nedsiden av Nordby gård.

Igjen har det kommet sterke innsigelser og protester, fra Rykkinn Vel, Naturvernforbundet, fra friluftsråd, idrettslag og fra enkelte av kommunens egne berørte organer. Saken ble oversendt Fylkesmannen som vendte tommelen ned, men snudde underveis. Utbyggingsprosjektet ble godkjent, men på en betingelse; matjorden måtte flyttes, lagres og gjenbrukes på andre grøntområder i kommunen.

Hvilke signaler sender våre folkevalgte oss?

Hvor stor faglig innsikt ligger til grunn for å kunne fatte vedtak som dette? For matjorda vår er ikke uten videre en fornybar ressurs, men har bygget seg opp over tusener av år. Den består av tre lag og med et tynt humuslag på toppen. Det er her det viktigste næringsgrunnlaget ligger. Matjord består dessuten av levende organismer og er et levende økosystem i samspill med landskapets naturgitte topograf og mikroorganismer. Det kan ta opp til 10 til 20 år før den kan gi tilfredsstillende matproduksjon igjen.

Hvilke signaler sender våre folkevalgte oss, som har hatt ansvaret for de siste årenes omgåelse av LNF-planens hensikt og føringer? På Fossum sprer golfbanen seg ut over et stort, tidligere landbruksområde, og ellers i Bærum beslaglegger ferdigplenproduksjon snart den aller siste tilgjengelige matjorden i bygden vår.

Har våre politikere tatt inn over seg den alvorlige situasjonen? Har de og Bærum kommune vilje, innsikt og mot nok til å kunne legge forholdene til rette for en fremtidig bærekraftig utvikling, og hvor ny kunnskap og forskning er lagt til grunn?

Planene om inngripen på Rykkinn er med på å svekke tilliten til våre folkevalgte. Det er alvorlig i seg selv. Vi må heller ikke miste troen på at det nytter og at vi kan stå frem og kjempe for våre felles verdier i et samspill mellom politikere og våre egne kommunale myndigheter. Det er slik et demokrati skal fungere, og i høst er det valg. Da skal vi bruke stemmeseddelen vår.

PS! Det har vært fristende å bruke et begrep som jordskam her. Det vil vi ikke. Tvert imot. Det er ingen skam å snu.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.