Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Jeg vil ikke bli gammel i Asker

– Hvorfor havner min mor på 90 år på Klokkarstua bo- og omsorgssenter og far på 96 år på Solgården (bildet)? spør innsenderen.

– Hvorfor havner min mor på 90 år på Klokkarstua bo- og omsorgssenter og far på 96 år på Solgården (bildet)? spør innsenderen.

Foto: Knut Bjerke

Hvorfor skal det være så utrolig trist når foreldre blir gamle og hverdagen i egen bolig blir for krevende?

Hvorfor gjør kommunen dette enda vanskeligere for oss, vi vil gjerne bidra og være gode medhjelpere slik at vi sammen kan bidra til at mamman og pappan vår også har et verdig liv og kjenner på livskvalitet selv i livets siste fase.

Hvorfor må vi pårørende være så sterke, ikke gi oss, forsøke å nå frem til den rette i kommunen, forsøke å formidle vårt viktige budskap, men alltid føle at vi ikke lykkes i å bli hørt og forstått?

Vi trenger jo egentlig hjelp og veiledning på hvordan vi skal håndtere den nye situasjonen i familien vår.

Hvorfor bygger de nytt, gedigent aldershjem på Filtvet, Sætre, når de gamle bor i andre enden av kommunen? Skal det gjøres enda vanskeligere å besøke?

Hvorfor skal det være så stygt, trist og lite oversiktlig på sykehjemmene i Asker? De gamle trenger omgivelser med en hjemlig atmosfære og med tilrettelagte og attraktive uteområder, helst i kjente omgivelser i nærmiljøet. 

Erfaringene viser at frihet til å komme ut og bevege seg ute kan redusere uro og stress. Våre kjære eldre skal da ikke leve i korridorer?

Hvorfor bygges ikke tjenesten rundt ivaretagelse av demente ut når vi vet at dette er en voksende gruppe i samfunnet?

Man vet at de gamle trenger trygghet og forutsigbarhet. Man erfarer at man lykkes i grupper på 6–8 beboere. Forskning viser at færre personer og avgrensede omgivelser kan øke opplevelsen av kontroll og trygghet. 

Man vet at aktiviteter i hverdagsliv og kjente aktiviteter som minner om det liv de har levd tidligere, gir trygghet og tilhørighet. Hvor er alle aktivitørene blitt av?

Hvorfor havner min mor på 90 år på Klokkarstua bo- og omsorgssenter og far på 96 år på Solgården? Hva skal vi svare mor når hun gråter og ønsker å være sammen med sin ektefelle når han er blitt syk?

Hvorfor har ikke kommunen laget en plan og forberedt noe for mine foreldre som gradvis er blitt svakere?

Hvorfor må vi vente fire måneder på sykehjemsplass, må noen dø før mamman og pappan min kan være sammen?

Jeg utfordrer politikere og ansvarlige ledere i velferdsforvaltningen i Asker til å svare meg på noe av dette. 

Husk at vi pårørende vil egentlig være en ressurs og en samarbeidspartner, men akkurat nå føler jeg meg helt utslitt, for ingen svarer meg og ingen tar telefonen, ingen forteller meg når mor og far kan være sammen igjen. Derfor dette innlegget!

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.