Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Jeg føler ingen rullatorskam

Ordet rullatorbruker fremstår som et skjellsord på en gruppe personer, mener innsenderen.

Foto: Ulf Hansen

Det var et dyptgripende tveegget sverd innlegget herr Arne Giving og fr. Gry Thune Young kom med i Budstikka 24. august, i sin definisjon og omtale av de eldre på Bekkestua. Saken er sammensatt, men for noen eldre (som jeg har snakket med) oppfattes første del av artikkelen som hatmeldinger.

Umiddelbart gjorde første del av innlegget meg sint. Sint, ikke fordi jeg selv er rullatorbruker, men fordi ordet fremstår som et skjellsord på en gruppe personer som må bruke rullator. Hvem er vi? Jo, vi er alle de som, sammen med våre foreldre, bygget landet etter krigen, som fikk erfare hvor vanskelig boligsituasjonen var. Etter hvert vokste velstanden, vi fikk hus, som senere ble solgt fordi behovet for nærhet til aktivt miljø, buss, bane og butikk ble stort. Valget falt på Bekkestua, som er så fint. Jeg føler ingen SKAM som rullatorbruker, snarere tvert imot, for jeg har vært yrkesaktiv i over 60 år, betalt skatt og bidratt positivt i samfunnet.

Mest fraværende er etikk og moral i setningen: «Vi kan ikke fortsette med at det skal være mest begravelsesbiler og ambulanser som kommer til blokkene». Der må tanke og innlevelse være totalt fraværende. Tenk på den som kanskje samme dag så en av sine kjære bli kjørt bort i en sort bil med kors på taket! Skal også en slik situasjon nedvurderes?

Der sorgen er stor passer det seg ikke med ukvemsord.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.