Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Jeg er klimaoptimist

Vi må fortsatt sikre økonomisk vekst for finansiering av velferdsstaten og av det grønne skifte, skriver Askers ordfører Lene Conradi.

Det er vår plikt å føre en klimapolitikk som gjør at våre bekymrede unge kan være klimaoptimister og tro på fremtiden! Onsdag morgen møtte næringslivet i Asker og Bærum elever som har startet ungdomsbedrift på Sandvika videregående skole, der tema bl.a. var bærekraft og næringslivets rolle og betydning. Jeg fikk i lys av entusiasmen i det møtet lyst til å dele noen av mine tanker rundt klimapolitikken og hvorfor jeg er en klimaoptimist.

Markedsøkonomiens rolle har alltid vært en skillelinje mellom høyre- og venstresiden. «Blått» har tillit til markedsaktørene og ser det offentliges begrensninger. «Rødt» er skeptisk til marked og ser det offentlige som løsningen.

Klimakrisen kan bli eksistensiell. Skillelinjen har aldri vært viktigere enn i håndteringen av global oppvarming. «Om land kun gjennomfører de utslippsreduksjoner som i dag er planlagt, blir resultatet pluss 3 grader i 2100. Det vil få dramatiske konsekvenser for livet på jorden.» (Fra Klimarisiko og norsk økonomi)

Forskjellene mellom blått og rødt går på valg av virkemidler for et grønt skifte

Enkel logikk: Riktig løsning på et problem krever riktig forståelse av årsak. Global oppvarming har blitt et problem fordi produksjon av produkter og tjenester, og derfor også forbruk, har basert seg på billig klimaskadelig energi. – Er bærekraftig energi billigst, blir produksjon, og derved også forbruk, i utgangspunktet bærekraftig.

Forskjellene mellom blått og rødt går på valg av virkemidler for et grønt skifte begge finner nødvendig. Blått har tillit til at markedene vil levere gitt riktige rammebetingelser. Rødt mener klimakrisen viser markedets udugelighet, og at stat derfor må spille hovedrollen.

Les også: Hvor går grensen?

Vær klimaoptimist: Det er en enorm dynamikk knyttet til Det Grønne Skifte. Markedene virker. Bærekraftig energi utkonkurrerer klimaskadelig.

• Markedsprising av CO2-utslipp gir bærekraftig energi en konkurransefordel. – Spør finansministeren om kvoteinntektene.

• Ny produksjon av bærekraftig elektrisitet bygges i stor skala fordi det er billigst. – Spør Statkraft, Equinor og Scatec Solar.

• Det meste av all transport blir uavhengig av vanlig drivstoff til fordel for attraktive alternativer. – Spør Tesla.

• Bærekraftig skogforvaltning gir mer regulerbar bioelektrisitet, renere bruk av kull ved innblanding av pellets, konkurransedyktig biodrivstoff og skog som større karbonlager. – Spør Norges Skogeierforbund!

• Lagring av CO2 er effektivt. – Spør Gassnova!

• Fargeløs kapital blir grønn fordi grønt er konkurransedyktig. Ny kapital tilfører ny dynamikk og dekker opp når stat ikke lenger strekker til. Viktig i Norge med fallende oljeinntekter. – Spør Oljefondet!

• Fordi klimautfordringen er tidskritisk, må stat gi insentiver og gjennomføre tiltak som gjør at produkter og tjenester kommer hurtigere i markedet. – Spør Nysnø Klimainvesteringer AS

• Fremtiden for oljen vår styres av globale mekanismer, ikke av nasjonale reguleringer. «Det er fullt mulig å drive norsk olje og gassvirksomhet og samtidig ta hensyn til klima.» – Spør leder for FNs klimapanel.

Vi må fortsatt sikre økonomisk vekst for finansiering av velferdsstaten og av Det Grønne Skifte. Samtidig må alle velge grønt når grønt er best! «Alle» er like mye skoleelev og foreldre som kommune og bedrift.

De neste 20 årene blir viktige. Vi kan alle bidra til en reduksjon av klimaskadelig, ufornuftig forbruk gjennom gode miljøvalg i hverdagen. Men det som virkelig vil bidra til at vi vil løse klimakrisen i tide er når markedsaktørene får de riktige incitamentene.

Les mer på Budstikka.no/debatt

Inngrodd mistillit til markeders virkemåte og klokkertro på staters fortreffelighet vil forsterke klimakrisen. Å tvinge frem grunnleggende adferdsendringer hos 7,5 milliarder gjennom påbud og forbud blir utrivelig og kostbart. – Det vil heller ikke virke!

Å velge blågrønt faller verdimessig naturlig for meg. Jo mer jeg opplever av hva som virker, og hva som ikke gjør det, jo tryggere er jeg på at det er riktig å velge blågrønt i Norge som i Asker; også for klimaets skyld.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.