Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Jeg er fremdeles forvirret

I Budstikka 11. september har Aps gruppeleder i Bærum, Kjell Maartmann-Moe, et innlegg om at nærskole er ryggraden i Vikens inntaksmodell.

– Hva driver dere med, Ap? spør innsenderen i striden om endring av reglene for opptak til videregående skole. Her fra Sandvika videregående, som er en av de mest populære skolene i Asker og Bærum.

Foto: EVA GROVEN

Etter å ha lest innlegget sitter jeg igjen som et eneste stort spørsmålstegn, og jeg har forsøkt å legge godviljen til.

På et foreldremøte på Bjørnegård ungdomsskole ble det torsdag kveld spurt om hvordan søknadsprosessen blir for 10.-klassingene til våren. Svaret var at det er det ingen som egentlig vet noe om, eller skjønner noe av ennå. Vi som har ungdommer i 10., svever i uvisse.

I gaten jeg bor i, Åsterudsletta på Haslum ganske midt i Bærum, vet jeg at det de siste to-tre årene har gått elever på videregående skoler som Eikeli, Nadderud, Stabekk, Valler, Rud, Rosenvilde, Dønski og Sandvika. Alle har bodd hjemme og har kommet seg greit til og fra skolene. For dem har alle disse skolene vært nært nok.

Elevene har valgt ulike skoler ut fra evner og behov. 

For noen er det sosiale like viktig som den faglige profilen. Det er elever som mener russebuss er topp for bygging av lagånd, og at det er viktig å ha et prosjekt å holde på med. Slik får de motivasjon til på komme seg gjennom videregående. 

For andre er realfag det som teller. Noen kombinerer skolen med satsing på idrett. Andre mener det er greit å gå på skoler uten utpreget flinkis- eller sossepreg. 

Noen søker seg til Sandvika, for der er det elever fra et større område, og de har fagdager. Skolene har hver sin profil og egenart, og det store flertallet av elevene har fått oppfylt sitt første eller andre ønske, i en oversiktlig, rettferdig og forutsigbar konkurranse, med andre elever fra hele Asker og Bærum, i et karakterbasert opptak.

Skolene representerer altså et mangfold, selv med samme utdanningsprogram eller linje. 

Nå skal dette mangfoldet ødelegges, og elevene skal kastes ut i en helt uoversiktlig prosess ved neste års opptak. 

Noen skal komme inn, fordi de bor på en viss adresse. 15 prosent skal komme inn, fordi de søker på en kvote for elever med spesielle behov, andre skal komme inn i et karakterbasert opptak, fordi det er ledige plasser her og der, etter at de med riktig adresse og spesielle behov har fått plass.

Andre mener det er greit å gå på skoler uten utpreget flinkis- eller sossepreg.

«Man kan sette opp tre skoler på søknaden, men skal altså prioriteres inn på primærskolen», skriver Maartmann-Moe. Er en primærskole det samme som en nærskole? spør jeg. Og hvor mange nærskoler har en elev fra Haslum egentlig? 

Kan du si meg: Hva er primærskolene for elevene fra Åsterudsletta? Hvem skal lage kart med grenser for hvilke skoler min ungdom kan søke på? Hvor finner jeg det kartet?

Videre spør jeg: Hvorfor er dette et mer rettferdig inntakssystem? Bort med karakterene, inn med adresse, og 15 prosent med spesielle behov, liksom?

Til slutt: Har dere tenkt på konsekvensene for integreringen? Mange av våre nye landsmenn er bosatt i Bærum Vest, få er bosatt i Bærum Øst. Elever fra disse områdene må altså heretter holde seg i sine nærområder.

Hva driver dere med, Ap?

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.