Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Ja til karakterbasert skolevalg

I vår region trenger vi ikke å gå tilbake til nærskoleprinsippet vi hadde før, skriver lektor Morten Haave. 

Foto: SONIA ANITA JENSEN

I valgkampen diskuteres elevinntak til videregående skole ved fritt skolevalg eller nærskoleprinsippet. I flere fylker lå det an til å bli en jevn politisk sak – nå vil Jan Tore Sanner bestemme at hele landet skal ha det.

Jeg skal ikke tale for behovene som Finnmark og andre har, men i vår region trenger vi ikke å gå tilbake til nærskoleprinsippet som vi hadde før. Bare Unge Høyre slutter med sin nytale og innrømmer at «fritt skolevalg» må hete karakterbasert skolevalg, så blir det bra.

En del argumenter mot karakterbasert skolevalg framstår som synsing. Flere politiske partier, og sist LO og NHO i Budstikka 22. august, påstår at nærskoleprinsippet «hindrer frafall».

Hvem er det som dropper ut? I hovedsak yrkesfagelever. Går yrkesfagelever ofte på en skole langt hjemmefra? Ja. Hvorfor? Fordi såpass få velger det at det ofte blir få skoler som tilbyr det. Kanskje bare én skole i Asker og Bærum. Da må elevene pakke reisesekken.

I dagens Asker og Bærum velges ett yrkesfag av mange, helse- og oppvekstfag. De fleste andre flotte yrkesfagene finnes bare på 1-2 skoler. Ta restaurant- og matfag for eksempel. Det finnes bare på Rosenvilde videregående skole. Inntaksområdet blir da fra Fossum i nordøst til Heggedal i sørvest. Likevel er det ikke nok søkere til å fylle klassene på VG2, hvor elevene skal gå videre med enten kokk/servitør eller matfag.

Et eller annet bør vel gjøres med det, men LO og NHO blander karakterbasert skolevalg og flere plasser på kokk-, baker- og konditorfag i sitt innlegg. Løsningen for dem blir å ta inn elever fra hele Viken. Dette kan sikkert være et alternativ for Rosenvilde, som i mange tiår var en internatskole, men motsier jo nærskoleprinsippet direkte.

Om karakterbasert skolevalg er bra, er egentlig en diskusjon for eller mot karakterer i ungdomsskolen

Er det noe jeg er glad for fra min egen ungdomstid, så er det at jeg endte opp på en annen videregående skole enn den nærmeste. En annen skole vært nærmere, og her gikk mange av de samme medelevene som på ungdomsskolen. Men som 16-19-åring var det ideelt å gå litt utenom vante spor. Det var dannende. Jeg kunne nå ha venner fra to miljøer.

Om karakterbasert skolevalg er bra, er egentlig en diskusjon for eller mot karakterer i ungdomsskolen. Fjerner man det at elever konkurrerer med ungdomsskolekarakterene, har man via bakveien fjernet karakterene også – i og med at de mister betydning. Uten å gå inn i karakterdiskusjonen konstaterer jeg at alternativet «nærskoleprinsippet"» betyr tvangsplassering på nærmeste skole, og da er det vi har nå bedre.

Synes noen at karakterbasert skolevalg fører til opphoping av elever med høyere eller lavere karaktersnitt på visse skoler? Det gjør det nok. Men det er ikke gitt at elever med lavere karaktersnitt får annerledes oppfølging om de spres utover på sine nærmeste skoler. Får man en slik konsentrasjon på visse utdanningsprogrammer, så kutt 200 elevplasser på de utdanningsprogrammene og erstatt dem med 200 på andre programmer, samtidig som fagsammensetning i ungdomsskolen innrettes mot dette.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.