Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Istandsettelsen av Presterud gård

– Det er ikke mange slike historiske perler igjen sentralt i Bærum, skriver leder av planutvalget, Eirik Bøe (V), om Presterud gård på Bekkestua.

– Det er ikke mange slike historiske perler igjen sentralt i Bærum, skriver leder av planutvalget, Eirik Bøe (V), om Presterud gård på Bekkestua.

Foto: Knut Bjerke

Istandsettingen av Presterud gård på Bekkestua har utløst mye engasjement og debatt. Det forståelig. Det er ikke mange slike historiske perler igjen sentralt i Bærum.

Einar Schultz stiller i sin kommentar 28. april spørsmål om offentlige og private likebehandles når de setter i stand kulturminner. Dette er en kjent problemstilling fra kulturminneforvaltningen. Jeg skal kommentere det kort med hensyn på Presterud gård.

Schultz refererer til et eget opplevd eksempel som eier av et bygg av svært høy verneverdi med betydelige og detaljerte lovpålagte reguleringer. Konfliktnivået i slike saker kan bli høyt, men her gjorde kulturminneforvaltningen flere endringer under riksantikvar Jørn Holme. Private eieres behov skal i større grad bli hørt.

Strenge vernekrav er ikke en problemstilling som er aktuell for Presterud gård. Den er vurdert til kun å ha lokal verneverdi. Vedtaket for Presterud gård fra 2015 gir romslige rammer for istandsettingen: 

«Eksisterende bygninger og hageanlegg skal bevares eller bringes tilbake til sin opprinnelige form. Ved vedlikehold, utbedring og reparasjon skal bygningens proporsjoner, takform, fasader, dør- og vindusutforming, øvrige bygningsdetaljer, materialvalg og farger opprettholdes eller føres tilbake til opprinnelig utførelse.»

Når det gjelder Presterud gård er det ingen som har hevdet at Bærum kommune gjør noe ulovlig. Bestemmelsene åpner teoretisk for at det aller meste av bygningsdelene kan erstattes med kopier. Debatten om Presterud handler om at panel og tømmer kan tas vare på, men Bærum kommune planlegger å skifte det ut.

Innlegg fra kommunens eiendomsdirektør i Budstikka 28. april viser at det er satt en høy standard i prosjektet, og at det gjøres mange gode grep for å ta vare på bygget. Her er veien kort til et forbildeprosjekt. Det gjør de omfattende utskiftningene av panel og laft vanskelig å forstå.

Schultz stiller også spørsmålet om jeg ville skrevet et tilsvarende innlegg om det var en privat byggherre. Svaret er nei, mitt innlegg var en reaksjon på hva jeg oppfatter er uvettig forvaltning av offentlige ressurser. Hvis en privatperson hadde gjort det samme, er det et valg jeg ikke har noen meninger om. Min reaksjon ville vært av typen «bevilg mer penger til antikvarisk rådgivning.»

Jeg deler ellers eiendomssjefen forventning om Presterud gård som møteplass for innbyggere og organisasjoner. Under den kommunale fanen «et Bærum» håper jeg også at resultatet innebærer at kulturminneorganisasjonene også kan stå rakrygget ved åpningen av denne kulturarvperlen på Bekkestua.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.