Trond Ellingsen,

leder, Asker Frp

Glimrende. Det skulle ellers bare mangle om ikke de frivillige organisasjonene som alltid har vært sterke pådrivere for økt mottak av migranter til Norge ikke selv skulle bidra med en innsats for å få folk i jobb.

I særdeleshet gjelder det Norges Røde Kors som per 31.12.16 hadde en egenkapital på nærmere 3,4 milliarder kroner, stort sett opptjent på spilleautomater, innsamlinger og statstilskudd.

De som velger å flytte til Norge utgjør en særdeles sammensatt gruppe. Mange har en kulturell bakgrunn som gjør at de greier seg utmerket fra dag én.

De lærer seg norsk selv, de opptar studielån og tar utdannelse selv, de skaffer seg jobb selv og noen ender til og med opp i kommunestyret i Asker eller i de politiske partiene der de gjør en verdifull innsats.

Disse bidrar positivt til samfunnsøkonomien – de er ikke bare integrert, de er fullt ut assimilert noe som må være målsettingen.

Dessverre er det altfor mange som bidrar negativt. Især de fra kulturer som står oss fjernt og som har med seg holdninger som ikke samsvarer med våre verdier.

Her gjør regjeringen en stor innsats for å prøve å få lært dem norsk og få dem kvalifisert for arbeidslivet. I statsbudsjettet for 2018 utgjør statens direkte kostnader ved mottak, bosetting og integrering cirka 20 milliarder kroner.

I tillegg kommer kostnadene kommunene selv må bære og de indirekte kostnadene så som til helsevesen, politi og rettsvesen. Ifølge Brochmann 2-utvalget koster hver eneste en av de cirka 114.000 ikke vestlige innvandrere Norge har mottatt siden 2012 cirka 8 millioner kroner over sitt livsløp.

Det gir en svimlende fremtidig totalkostnad på nærmere 1.000 milliarder 2018-kroner. At Røde Kors og andre frivillige organisasjoner gjør en selvstendig innsats for de beløp staten bevilger dem, er da ikke mer enn rett og rimelig.

Når man ser på de totale kostnadene, er det uforståelig at en representant for Røde Kors kan få seg til å skrive at mangfold lønner seg. For bedrifter i privat sektor som kan få billig arbeidskraft i form av lønnstilskudd fra Nav i stedet for å ansette norske arbeidsledige på normale vilkår kan det muligens være riktig.

Det samme for de frivillige organisasjonene som får godt betalt av staten for å drive integreringstiltak for de migrantene som plasseres rundt i kommunene. Men for samfunnet som helhet har innvandringen vært et gigantisk tapsprosjekt som truer velferdssamfunnet.

Regjeringen har for 2018 besluttet å ta imot 2.120 kvoteflyktninger. Det har Frp støttet, samtidig som Frp søker å få gjennomslag for at flyktninger skal hjelpes der de er, og at færrest mulig – helst ingen – skal komme til Norge på egen hånd og påberope seg asyl for deretter å være umulig å returnere når det senere viser seg at asylsøknaden var grunnløs.

Bare på den måten kan vi hjelpe flest mulig, samtidig som vi greier å opprettholde den norske velferdsstaten.

Og det kan vel umulig Ole Jørgen Krohn-Nydal og Bærum Røde Kors være uenig i?