Skip to main content
Hva mener du? Del dine meninger med Budstikkas lesere.
Send inn innlegg

Inntaksordningen – hva skjer?

Per Kristian Solevåg i Utdanningsforbundet Viken mener nærskoleprinsippet er å foretrekke.

Foto: PRIVAT

I den seneste tiden har det versert flere avisinnlegg i Budstikka om hvordan årets inntak til videregående skole har fungert, og hvordan neste års inntak vil bli. Stig Rugset fra Høyre skriver 3. september blant annet at elevene må ta til takke med tilbudet som finnes i deres nærmiljø, og at ungdommen ikke trenger å anstrenge seg. Dette mener vi er å snu ting på hodet og snakke ned ungdommens motivasjon for skolearbeid på det groveste.

Utdanningsforbundet Viken er enig i at årets inntak har blitt noe rotete. Våre tillitsvalgte melder om frustrasjon ute på skolene, og kombinasjonen med inntak i regioner og reservasjon av 15 prosent av plassene til andreinntaket er en del av forklaringen. 

15-prosentregelen har medført at mange søkere med relativt gode karakterer ikke har kommet inn på sitt primære ønske fordi poenggrensene er blitt kunstig høye. Søkere som hadde fått skoleplass på lavere ønsker, ble stående på venteliste til høyere ønsker helt frem til skolestart Nå er det for så vidt vanlig at ikke alle kommer inn på sitt primære ønske, men det ser ut til å ha slått spesielt hardt ut i år.

Det er imidlertid viktig å skille årets inntak og det forslaget til ny inntaksordning som skal behandles i fylkestinget 17. september. Dette forslaget baserer seg på nærskoleprinsippet, med «nærskole» definert som alle skoler i en omkrets på 2–3 km, noe som faktisk gir flere valgmuligheter for mange elever. Det betyr at de fleste skoler i Bærum blir i samme inntaksområde, og det samme i Asker. 

I tillegg til dette er det flere faktorer som gjør at elever kan skifte skole dersom de ønsker det. Asker og Bærum er nevnt av politikerne som det området i Viken der neste års inntak vil være ganske likt tidligere praksis.

«Elevene må ta til takke med nærskolen», skriver Rugset og sier dermed implisitt at det ER forskjell på skoler i fylket. Bør ikke alle skoler i Viken være like gode? Og hva er egentlig en god skole? Utdanningsforbundet mener at alle skoler i Viken skal ha like gode undervisningstilbud, vi ønsker ikke såkalte A- og B-skoler. 

Et karakterbasert inntak over en lengre periode kan føre til segregering, klasseforskjeller og svært ulike arbeidsvilkår både for ansatte og elever. Den nye inntaksordningen, slik den foreligger nå, vil i noen grad kunne bøte på dette.

Utdanningsforbundet har en grunnleggende tro på ungdommen og tror at de har annen motivasjon for skolearbeid enn muligheten til å komme inn på en spesiell skole. Hvorfor en skole blir populær i utgangspunktet avhenger av helt andre faktorer enn kvaliteten på undervisningen. Viken har mange dyktige lærere på alle de videregående skolene, og det vil vi skal fortsette. 

Nærskolen skal ha den kvaliteten som er nødvendig for at elevene skal oppleve mestring og motivasjon. Nærskolen skal være et godt sted å være både for ansatte og elever, enten man går 100 meter til skolen eller må ta bussen i 30 minutter. Nærskole vil etter vårt skjønn være det beste for Viken.

Bidra med dine meninger, både på nett og i papir.
Skriv debattinnlegg
Les flere artikler

Budstikka bryr seg om personvern og er ansvarlig for dine data. Dataene blir brukt til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.